Gråbrødregaten i Tønsberg er en idyll. De som bor der liker å bo der, og vi som bare går der, vi nyter atmosfæren. De gamle trehusene er vakre, og folk har pyntet rundt inngangsdører og i vinduer. For et par uker siden ble flere av husene og gjerdene tagget ned, altså tilgriset med spraymaling.

Den gamle gaten er ikke det eneste stedet pøbelen har herjet. I mange år har de satt sine signaturer på bygninger, gjerder, skilt, vinduer, busser, togvogner og andre flater de av en eller annen nokså uforståelig grunn har funnet fristende.

Den harde kjerne av taggere i tønsbergområdet kaller seg The Hardcore Kids. Skikkelige tøffinger, liksom. Insidere sier at man både må være flink og en real person for å få være med. Her er det noe som lugger. Ordet flink kunne ikke stått oss fjernere når vi ser resultatet av vandalismen. De fleste oppfatter nok også ordet real som en mer enn upassende betegnelse på folk som griser til på denne måten, og skaffer merarbeid til folk som har annet å gjøre. Underlig er det også at mange av vandalene er langt oppe i 20-årene.

Tidvis har spraymaling mange steder vært brukt i protest mot systemet, mot politikerne, mot undertrykkelse av grupper eller noe annet man ikke liker. Det er ikke vakkert det heller, men det har en slags mening. Taggergjengen som herjer i vårt nærmiljø er åpenbart komplett meningsløs. Ånds-evnene rekker ikke langt nok til å formulere et budskap. Som uttrykk er sølet bare stusslig, men det er trist og irriterende nok for dem det går ut over.

For noen år siden ble det vist en anti-tagge-kampanje på TV. Den korte filmsnutten viste en ung mann som iherdig ristet på en sprayflaske med maling. Det eneste som var å høre, var lyden av kulen inni flasken. Sekunder etter ristet den unge mannen på hodet – til det samme akkompagnementet. En riktig hul lyd.

Det må være en av tilværelsens større misforståelser når denne gjengen avkrever respekt, og gjerne tyr til vold for å oppnå det. De fortjener nok noe ganske annet. Å se noe som helst heltemodig i denne barnslige pøbelens formålsløse ødeleggelsestrang, forekommer oss komplett umulig.

Likevel er det all mulig grunn til å ta selve problemet på alvor, og politiet bør legge ressurser i å avdekke vandalmiljøene. Får de være i fred, kan de vokse seg større. Det er ingen tjent med.


En statsleder
Kvinner bør gifte seg i 16-18-årsalderen, fastslår Irans president. Og helst ikke med fjernere slektninger enn søskenbarn, vel?