Karakterer hemmer læring

INDRE OG YTRE MOTIVASJON: Det er trist om vi skal få en skole der elevene skal pugge for karakterenes skyld, det er trist om vi ikke greier å motivere elevene på andre måter enn å true med dårlige karakterer, skriver artikkelforfatteren.Foto: Scanpix

INDRE OG YTRE MOTIVASJON: Det er trist om vi skal få en skole der elevene skal pugge for karakterenes skyld, det er trist om vi ikke greier å motivere elevene på andre måter enn å true med dårlige karakterer, skriver artikkelforfatteren.Foto: Scanpix

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre karakterer i barneskolen, men det finnes ingen ingen dokumentasjon på at barna vil lære mer, skriver Knut Roar Engh.

DEL

Hva er viktigst, å lære eller å få gode karakterer?

Dette kan oppfattes som et underlig spørsmål, for er ikke karakterer nettopp et uttrykk for det man har lært? Dessverre er det ikke slik. Egentlig er det vanskelig å besvare spørsmålet uten at man har en forståelse av hva kunnskap og læring er, men en ting bør være klart:
 
Det å huske hva du har lest eller hørt i noen dager eller kanskje uker for så å kunne gjenta det, er ikke bare en altfor primitiv forståelse av hva kunnskap er, men å bruke tida til pugging kan faktisk være en hindring for at virkelig læring vil finne sted.

På Høgskolen i Østfold har Roland Nolet i 2010 gjennomgått samfunnsfagsprøver for 9. klasse i et representativt utvalg i Østfolds ungdomsskoler. Han mener å finne at over 90 prosent av spørsmålene i samfunnsfagsprøver er spørsmål du kan pugge deg fram til, spørsmål du kan avlese svarene på direkte i bøkene. Slike spørsmål måler ikke læring, ikke forståelse, innsikt, kompetanse, vurderings- eller skaperevne, de tester hukommelse.

Når Fremskrittspartiet nå ønsker å gjeninnføre karakterer i barneskolen, finnes det altså ingen dokumentasjon på at barna vil lære mer.

På Kings College i London har kan forskere vise til at hyppige kunnskapsprøver faktisk hemmer læringen. Dette samsvarer med internasjonal forskning som viser at bedriftsledere som blir avlønnet med bonusordninger, blir mer opptatt av egne bonuser enn hva som er til bedriftens beste.

Karakterer (og bonuser) er eksempler på det som kalles ytre motivasjon, man lærer ikke for læringens skyld, men for å oppnå en belønning. Indre motivasjon er en drivkraft som kommer innenfra – jeg har lyst til å lære fordi jeg vurderer læringen i seg selv som positiv. All psykologisk forskning viser at indre motivasjon er langt mer effektiv enn ytre motivasjon, spesielt tydelig blir det når man vurderer langsiktige effekter.

Det er trist om vi skal få en skole der elevene skal pugge for karakterenes skyld, det er trist om vi ikke greier å motivere elevene på andre måter enn å true med dårlige karakterer.
 
Det er trist om flere av barnetrinnets elever skal få vondt i magen, hodepine, prestasjonsangst og grue seg til skolen på grunn av prøver som ikke måler deres evner og kompetanse, men hva de husker eller hva de har glemt (det siste er dessverre ofte tilfellet).

Dagens samfunn krever noe annet av elevene enn det som måles gjennom kunnskapstesting og karaktersetting. Samfunnet har bruk for elever som kan samarbeide, elever som kan veilede hverandre, elever som kan løse problemer alene i og i fellesskap, elever som er nysgjerrige og kreative, elever som kan utnytte kunnskap og tør å stå fram med nye ideer. Karakterer fører til et testregime som strider imot de kravene som framtidssamfunnet stiller til sine deltakere.

Elevene har krav på å bli vurdert og til å medvirke i vurderingen. Vurderingen skal føre til bedre læring. Vurderingen skal peke på hva elevene bør sette seg inn i for å videreutvikle sin kompetanse, den skal gi dem hjelp til hvordan de bør arbeide for å utvikle ønskelig kompetanse. Karakterer bidrar ikke til dette.

Karakterer er uttrykk for en gjennomsnittsvurdering av ulike kompetanser. De skal si noe om hvor langt elevene har kommet i forhold til læringsmål, men det er mange og ulike mål som ligger til grunn for en enkelt karakter. En engelskprøve kan f.eks. teste ferdigheter på områdene. grammatikk, setningsoppbygging, ortografi, ordforråd og sjangerkunnskap.

En karakter kan overhodet ikke fortelle elevene hvor de ligger an i forhold til læreplanens mål på disse ulike områdene. Elevene har behov for å vite hvordan de mestrer de ulike kompetansene. Dersom dette gjøres skriftlig, og tilbakemeldingen følges av en karakter, forteller all erfaring og forskning at elevene bryr seg svært lite om tilbakemeldingene, at det er karakteren som får all oppmerksomhet. Dette er bare ett eksempel på hvordan karakterer kan hemme læringen.

Jeg kunne ha gitt flere eksempler, men det passer ikke inn i dette formatet. Man kan spørre seg hvorfor det er slik at konservative politikere ønsker å gjeninnføre karakterer i barneskolen.
 
På bakgrunn av det jeg har sagt her, og som politikere bør ha kjennskap til, kan man mistenke dem for å ville bruke karakterer til å disiplinere elevene og kontrollere lærernes undervisning. Slike skjulte motiver kan bare bidra til å skape et negativt klima i skolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags