Byutvikling på feil premisser

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I «Debatt på feil premisser» (TB 7/11) irettesetter arkitekt Magnus Jørgensen meg for ikke å ha tatt hensyn til de forutsetninger som eksplisitt er formulert i mulighetsstudien for Kanal-området i Tønsberg. Det har han helt rett i.

DEL

Jeg ser nemlig ingen grunn til å la meg diktere av premisser som så ufølsomt og nådeløst utraderer Tønsbergs egenart.


Byutviklingen i Tønsberg er ikke bare et regnestykke basert på en formodet befolkningsvekst fram til 2040, med tilhørende boligfortetning og næringsutvikling. Jo da, den er også det, men premissene for byens vekst må være underordnet dens historiske tyngdepunkter og tradisjoner. I så henseende dreier det seg om en stedsspesifikk bebyggelse, gateløp og naturgitte omgivelser. En ting er hva som står skrevet i mulighetsstudien av gode forslag og løfterike planer, samt hensyntagen til Tønsbergs historiske særpreg, noe helt annet er arkitektens brutale skisser.


Selv om skissene ikke har vektlagt detaljer i bygningens utforming, på det punkt har arkitekten rett, får vi et klart bilde av blokkbebyggelsens monotone og massive konstruksjoner. Ja, av en bebyggelse og bystruktur som sprer seg helt planløst i alle retninger. Nærmest som et interkommunalt mareritt. Her er ensformigheten så dominerende og dyster at fremtidsutsiktene ved disse skissene fremstår som urbane skrekkvisjoner.


Man må tydeligvis være arkitekt for å se at disse skissene utvider og beriker Tønsberg bys særpreg. Men de fleste av byens borgere er jo ikke det. De lever her og nå og har hatt et langt samliv med byens naturbestemte og historiske miljø. For dette åpenbare spriket mellom mulighetsstudiens positive visjoner og arkitektens visuelle skrekkvisjoner, kan bare ha en årsak: At den arkitektoniske kompetansen i dette prosjektet ikke er som den burde.


I løpet av det siste tiåret har det vært flere store byggeprosjekter i Tønsberg. Det ferskeste og mest mislykkede er Færder videregående skole. Bygningen er en arkitektonisk skandale. På Kaldnes blir kanalområdet mer og mer fortettet av høyblokker, med redusert utsikt til og fra kanalen. Og denne kontakten med kanalen blir enda mer sperret på Fiskebrygga, med en rekke bastante blokker på geledd. Her blir sentrale deler av Kanal-området systematisk ødelagt av eiendomsutvikling, ikke av positiv byutvikling.
Dette er viktige inntrykk og erfaringer for brukere og bybeboere når fremtidens Tønsberg skal utvikles. Hva som har skjedd hittil i kanalområdet, gir oss sikre holdepunkter på hva som bør unngås i fremtiden. For undertegnede og mange andre som har vært kritiske til disse miljøødeleggende utbyggingsprosjektene, danner dette selvsagte premisser for vurdering av arkitekt Magnus Jørgensens skisser og byutviklingsplaner.


Når vi kritiserer og protesterer mot disse planene, så gjør vi det selvsagt ikke på hans premisser. Om de ikke er feilaktige, så holder de ikke mål.
At kritikerne skulle mangle edruelighet og konstruktiv tenkning i debatten, er en retorisk frekkhet fra arkitektens side. Debatten er det ikke noe i veien med. Den er sikkert brysom for arkitekt og andre aktører bak mulighetsstudien, men er nødvendig av hensyn til Tønsbergs fremtid. Og den skal ikke bestemmes bare av arkitekter, utbyggere og fjeskete politikere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags