De eldre som ressurs

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Mange ser for seg eldre som hjelpetrengende, men det er en dårlig beskrivelse av dagens eldregenerasjon. Vi må se på aldringen av befolkningen både som en utfordring og en mulighet på samme tid.

DEL

To av tre kvinner og menn i alderen 65–79 år mener selv de har god eller meget god helse (levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå 2014).


Det som er en mer korrekt beskrivelse av de eldre i dag er at de er ved god helse, har levd et aktivt samfunnsliv, er godt utdannet og besitter en stor restarbeidsevne. Min erfaring er at de eldre har en rik livserfaring og et brennende engasjement som de ønsker å få brukt til det beste for sine nærmeste og sitt lokalsamfunn. Det betyr at mange av de eldre kan gjøre en stor innsats som frivillig i samfunnet.


Hvorfor får samfunnet ikke brukt mer av den positive ressursen som de eldre utgjør?


Hva om vi starter med å spørre de eldre hvorfor så lite av deres erfaring og kompetanse blir brukt av samfunnet? Enn om vi får det svaret vi ikke ønsker oss? Fordi ingen har spurt meg.


Er det kanskje så enkelt at vi ikke har spurt de eldre hva de kan bidra med?


Jeg snakket med tre eldre menn som så på barnefotball en sen ettermiddag og spurte hvorfor vi ikke får brukt og utnyttet de eldre som en ressurs i samfunnet?
«Nei,» sa den ene, «jeg trodde ikke vi var en ressurs. Ingen har spurt meg om hva jeg kan gjøre for å bidra.» Den andre sa: «Du vet vi liker å bli spurt og satt pris på.» Den tredje sa: «Gammel og god, men faktisk bedre nå enn før da jeg var yrkesaktiv.» Jeg spurte: «Hva mener du?» Han svarte: «Det er sånn at nå har jeg kunnskap, erfaring og nok tid å ta av, men nå virker det ikke som om noen verdsetter det jeg kan.»


Da er det kanskje slik at det er vi yrkesaktive som må endre vår oppfatning av de eldre?


Jeg tror vi må bli flinkere til å fortelle de eldre at vi trenger deres erfaring, kompetanse og innsatsvilje i årene som kommer. Vi klarer ikke å løse utfordringene i samfunnet og skape gode lokalsamfunn uten de eldre som aktive bidragsytere i nærmiljøet.


Jeg tror at vi må tørre å etterspørre det de eldre faktisk kan. Det vil de sette stor pris på. Mange av dem venter på å få lov til å bidra med det de kan. Det å få følelsen av at noen trenger deg og din kompetanse er godt for alle, og fører til økt trivsel og mening i hverdagen samt bedret selvfølelse for den enkelte. Å få eldre i aktivitet, er et godt folkehelsetiltak.


Flere hender i arbeid, sosial kontakt og mindre ensomhet, gjør mennesker friskere og skaper verdifulle verdier for nærmiljøene. Jeg tror det vil bety utrolig mye hvis de eldre bidrar i større grad til f.eks. det frivillige arbeidet i barnehage, skole og fritidsaktiviteter for barn og unge. Mange gjør det allerede, men potensial er så mye større.
Tidligere kulturminister Hadia Tajik (Ap) sa det så fint: «Våre eldre frivillige er ein formue som vi må forvalte godt–og få til å vekse.»


Derfor har jeg en oppfordring til oss alle: Spør de eldre hva de kan, og om de vil bidra. Du får kanskje noen ekstra hender til å ta frivillige oppgaver for barn og unge neste gang du har ansvaret i idrettslaget eller skolekorpset.Vi er gjensidig avhengig av at vi løser utfordringene sammen og vi trenger de eldre som en frivillig ressurs i lokalsamfunnet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags