Debatt på feil premisser

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Paul Grøtvedt går i en kommentar 5.11. til angrep på deler av arbeidet vi har gjennomført i forbindelse med Mulighetsstudie for Kanalen i Tønsberg.

DEL

Under overskriften «Historieløs byutvikling» angriper han prosjektet og arkitekten (undertegnede) i saftige ordelag. Temperaturen er høy i en byutviklingsdebatt, det tåler jeg. Viktigere er at hans kommentar er basert på en rekke misforståelser og feilaktigheter. Her mistenker jeg at rapporten enten har blitt lest like forutinntatt som djevelen leser Bibelen, eller kanskje ikke lest i det hele tatt?


Mulighetsstudiet er et komplekst og sammensatt prosjekt som er gjennomført på oppdrag for Tønsberg kommune. Hensikten har vært å belyse muligheter og problemstillinger som underlag for utforming av en ny sentrumsplan. Det henvender seg først og fremst til fagmiljøene i kommunen, grunneierne og politikerne, men har i høyeste grad også en allmenn interesse. Utfordringen er at slike planprosjekt ikke uten videre lar seg kommunisere gjennom enkeltillustrasjoner som er ment å inngå som del av en større helhet.


Å kritisere bygningers utforming i et planprosjekt på dette stadiet, er ikke spesielt konstruktivt for å forstå planen. Vi har verken hatt tid eller ressurser til å gå i detaljer på bygningsnivå, og det har heller ikke vært mandatet. I denne typen planprosjekter abstraheres byggene til rene volumer nettopp for ikke å gi for mange arkitektoniske føringer. Grunnen er at det på nåværende stadium er uklart hvilke funksjoner byggene skal huse. Det det kan si noe om er skala og volumkomposisjon, men her er det fortsatt en lang vei å gå.


Utbyggingen som anbefales har noe høyere utnyttelse enn det historiske sentrum, men denne er i snitt på to-tre etasjer. En videreføring av dette er helt urealistisk, både med tanke på prosjektøkonomi og den befolkningsvekst byen står overfor de kommende årene. Høyhusene viser hensiktsmessige plasseringer av eventuelle slike i planen. Det betyr ikke at alle disse skal bygges. Det er opp til byens planleggere og politikere.


Ifølge SSB kan Tønsberg vente en befolkningsvekst på over 16.000 innen 2040. Disse behøver et sted og bo, og det må det planlegges godt for. Ett alternativ er å rulle ut eneboligfelt på fruktbare jordbruksarealer eller bygge igjen hundremeterskoger og andre viktige rekreasjonsarealer. Jeg mener det er en dårlig idé, all den tid man har enorme transformasjonsarealer i gangavstand til sentrum. Poenget med studiet har vært å vise at en stor del av den fremtidige veksten faktisk kan løses i sentrale områder.
Hovedpoengene i våre anbefalinger var:


1) Etablere en overordnet og helhetlig blå-grønnstruktur som forbinder byens grøntområder og omliggende rekreasjonsarealer: Åpne kulverter og reetablere historiske bekkedrag. Skape en stor sammenhengende bypark ved å utvide Gunnarsbøparken og parken ved Teie Hovedgård ned til Kanalen. Etablere en ny aktivitetspark for ballspill, uorganisert lek og rekreasjon mellom Træleborg skole og en ny svømmehall med tilhørende sjøbad på Træleborgodden.


2) Opparbeide kanalfronten til en kontinuerlig og offentlig tilgjengelig promenade som binder sammen byen, vannet og det grønne: Skape nye og bedre sammenhenger i byen, og videre ut i de omliggende bolig- og rekreasjonsområdene, gjennom nye bruforbindelser over Kanalen. Skape en by hvor vannet og byens maritime historie og identitet er i sentrum. Integrere historiske elementer fra verftsindustri og havnevirksomhet i utforming av bygg og offentlige rom, samtidig som nye programmer fyller kaikanten med aktivitet.


3) Bygge videre på historiske sammenhenger og gatenett: Forlenge Nedre Langgate som bygate fra Kulturhuset til Presterødkilen. Stramme opp gateløpet og flytte den nordover i Ollebukta-området for å videreføre sentrums historiske kvartalsstruktur. Utforme gata som en beplantet allé med kollektivfelt, fortau og sykkelfelt, og støttet opp av bebyggelse på begge sider. Forlenge tverrgatene på Træleborg og nord for Ollebukta ned til Kanalen for å skape visuell kontakt fra den bakenforliggende bebyggelsen og styrke kontakten med vannet.


Forslaget tar utgangspunkt i de naturgitte forutsetninger og lar de historiske fotavtrykkene bli en synlig og sentral del av plangrepet. Det tar opp i seg realitetene i fremtidige vekstprognoser og legger til rette for en fremtidsrettet byutvikling hvor kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister står i sentrum. Det fremhever lokale kvaliteter, initiativer og særegenheter, og søker å underbygge disse.


Det finnes helt sikkert mange ting å diskutere i forslaget, men det sentrale har vært viktigheten av et godt byplangrep. Får jeg en invitasjon, kommer jeg gjerne og presenterer prosjektet, slik at vi kan ha en edruelig og konstruktiv byutviklingsdebatt på et informert grunnlag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags