Gutter diskrimineres ikke

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Jeg har den siste tiden fulgt med i debatten der det fokuseres på at «flinke jenter bør gi mer blaffen» – formuleringen er min tolkning. I denne sammenheng syntes jeg at kronikken i Aftenposten av skribent Guri Idsøe Viken 7. oktober traff spikeren på hodet. Hun fokuserer på at merkelappen «flink pike» er et forsøk på å ta fra oss den autoriteten kunnskap og prestasjon ellers gir.

DEL

Så våknet jeg og hørte uttalelsen til politimesteren på Vestfoldsendinga, og leste deretter både hva han skrev og avisens sak i TB. Nå tror jeg ikke Rune Bård Hansen er ute etter å kritisere kvinnene, han retter sin kritikk mot utdanningssystemet i Norge. Men ut fra mitt ståsted, er det vanskelig å skille kjønnskritikken mot skolen fra den kjønnsdebatten som nå pågår.


Og hva er så mitt ståsted? Mangeårig erfaring fra skole, både som lærer og som rektor og også som mor til tre gutter (nå menn). Selvfølgelig preger begge deler mine synspunkter, både når det gjelder kunnskap og erfaring. Og selv om Rune Bård Hansen presiserer at han uttaler seg som privatperson og ikke som politimester, så er det vanskelig å tro han hadde fått så stor spalteplass i avisa dersom han ikke var en kjent person i Tønsberg. Min kronikk er basert på både mine private og faglige erfaringer.
For det første er det ikke nye synspunkter Hansen kommer med. Jenteskolen er et kjent begrep blant pedagoger. Det er en velkjent og gammel kritikk av skolen, at aktivitetene der er mer tilpasset jenter enn gutter. Jeg er ingen ekspert på skolehistorie, men at skolen var mer jenterettet før, tror jeg det hersker liten tvil om. De siste 15–20 årene, er det lagt mer og mer vekt på fysisk aktivitet og utepedagogikk. Først og fremst fordi det gagner barns læring. Og forskningen som foreligger når det gjelder kjønnsforskjeller, konkluderer med at en styrking av læringsmiljøet for alle elevene, er mest virkningsfullt når det gjelder å utviske kjønnsforskjellene.


Skolen kan bli bedre, noe som er målet hele tiden. Men jeg er sterkt uenig med Rune Bård Hansen når han hevder at det foregår en strukturell diskriminering av gutter og unge menn i barnehager og skole.


Her etterspør jeg hva han konkret mener, og om det finnes forskning som underbygger en slik påstand. Det er pr. i dag store forskjeller på skoleprestasjonene både blant jenter og blant gutter. Spredningen er stor blant begge kjønn.


Men slik jeg ser det, er kanskje ikke det største problemet at jentene presterer slik at de velger andre yrker. Kanskje guttene bør velge bredere enn hittil?
Ut fra det vi vet om modellering, har jeg et sterkt ønske om at flere menn valgte barnehager og skoler som sin arbeidsarena. Når Hansen problematiserer det faktum at flere jenter enn gutter i dag studerer jus og medisin, kjenner jeg at jeg blir irritert. I årevis har målet vært å få flere menn til å ta høyere utdanning innen sykepleie og pedagogikk (lærerutdanning og barnehagelærerutdanning), ikke minst for at guttene trenger mannlige forbilder. Det har ikke lykkes, og da tror jeg vi må se andre steder enn i skolens strukturelle innhold. Skolen har vært bevisst på denne utfordringen i mange år.


Jeg skal ikke påberope meg å ha alle svarene her, men områder vi ikke kommer utenom er det rådende kjønnsrollemønsteret blant voksne og hvilke verdier som har høyest status i vårt samfunn. Faktumet at mange jenter utvider sine utdanningsarenaer, kan jeg ikke forstå er negativt. At guttene ikke gjør det samme, og at man finner en enkel årsaksforklaring i skolens struktur, synes jeg blir i tynneste laget. At jenter og kvinner ser sin egenverdi i form av å satse på høyere utdanning, synes jeg virkelig skal applauderes. At gutter ikke følger den samme trenden med å utvide sine arenaer, tror jeg har mye med at såkalte « myke verdier» som omsorg og trygghet ikke har samme status som økonomi og handel i vårt samfunn. Dessverre, for jeg tror bestemt at samfunnet hadde tjent mye på at menn som arbeidstakere engasjerte seg i barn og deres utvikling.


Skolens utfordring er å tilpasse sin undervisning til det mangfoldet som elever i dag er, både når det gjelder deres hjemmeforhold, rase og kjønn. Det er en meget krevende oppgave, og min erfaring og min kunnskap om de nasjonale føringene, gir meg stolthet over å tilhøre en sektor som stadig søker å forbedre seg. Også vil jeg gjerne føye til at vi uavhengig av kjønn, trenger dyktige mennesker i alle yrker. Jeg er sterkt imot at kompetanse og gode prestasjoner skal brukes mot kvinner!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags