Halloween til folket

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Har du tredd et gresskar over hodet denne uka? Noen er særdeles aktive når det gjelder denne «nye» tradisjonen det er å feire halloween.

DEL

Ny i den forstand at om du hadde oppveksten din i Norge før 90-tallet, så har du knapt vært med på å feire halloween som barn selv. Mange kan ikke fordra feiringen, låser alle dører og slår av lysene i huset for å få være i fred.


Vi har noen tradisjoner som vi bare gjennomfører uten å snakke om hvorfor vi gjør det. Som det å ta grantrær inn i huset til jul, og spise marsipan fra omtrent nå og til nyttår. For ikke å snakke om kyllinger som pryder husene til påske, de må også med!


Halloween har etablert seg som en av de siste «fellestradisjonene» våre, men hva er det vi feirer hvert år den 31. oktober? Jo, det kan være gøy å kle seg ut og få litt ekstra godteri, og det er morsomt å være litt skummel om en ikke er for skvetten. Men er dette noe som er nedarvet fra vår egen tradisjon, eller er det en ren USA-import? Hva vet vi om bakgrunnen?


På samme tid hvert år inviteres sørgende til de mange kirkene rundt oss, til allehelgensaften eller allehelgensdag. Særlig de som har mistet sine kjære gjennom det siste året får en anledning til å delta i gudstjenester og minnemarkeringer landet rundt, og noen benytter også anledningen til å minnes de som er døde lengre tid tilbake. Den historiske sammenhengen fra den katolske kirke er at en på allehelgensaften mintes de mange helgener og martyrer som ikke har en egen dag i kalenderen. Altså en oppsamling, en «all hallows eve» (alle helgeners aften).


Halloween er ikke en amerikansk oppfinnelse. For omtrent 2000 år siden var den keltiske feiringen Samhain (sommerens slutt) lagt til månedsskiftet mellom oktober og november. Det var en høsttakkefest for markens grøde, og markerte overgang til det nye året. Innbakt i ritene var også en markering for de døde. Siden er det irske innvandrere i USA som har hatt med seg Samhain og i forlengelsen av det bidratt til at halloween har fått fotfeste der. Og fenomenet er kommet i retur til Europa og Norden de seneste tiår.


«All hallows eve blir fort dratt sammen til «Halloween». Navnet er omtrent det samme, mens innholdet har tatt en lang runddans. Høsttakkefest og irsk nyttårsfeiring er mikset med europeisk helgenfeiring og minnestund for døde, samt en skummel amerikansk høstdag med gresskar, mørke kostymer og knask og knep.
Må vi vite hvorfor vi gjør det vi gjør, eller holder det at vi liker det? Og om vi ikke liker det, må vi da vite hva som gjør at vi avviser det og ikke vil ha noe med det å gjøre?
Dette er egentlig en del av en større diskusjon. Hva vil vi ta vare på i vår tradisjon? Holder det å holde fast på en tradisjon fordi det var gøy å feire halloween i fjor, eller bør vi forankre ritene og tradisjonene våre i det oldemor og hennes forfedre var opptatt av å bringe videre? Selv mener jeg det må være plass til både nytt og gammelt i vår mangfoldige hverdag.


Om vi for raskt kutter trådene til det generasjonene før oss har bygd tilværelsen sin på, da blir vi fattige på kultur og selvinnsikt. La oss lytte til kloke, gamle mennesker som husker hvordan ting har vært, samtidig som vi ikke glemmer å gi visdom og frihet videre til ivrige gresskar-hoder som står klar med godteposene. Da blir det opp til de yngste å integrere de kloke tingene inn i sin generasjon, og helst med gode begrunnelser i behold.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags