Nå er vi utålmodige

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Sett fra et miljømessig ståsted, førte brannene hos gjenvinningsbedriften Revac på Re til den verste forurensningsepisoden vi har sett i Vestfold, antakelig også blant de aller verste i sitt slag på landsbasis.

DEL

I dag, over tre måneder etterpå, har dette åpenbart mistet nyhetenes interesse til tross for at vi langt fra er ferdige med dette, på grunn av mulige bekymringsfulle ettervirkninger.


Problemene skyldes to påfølgende eksplosjonsartede branner i avfall bestående av brukte batterier, elektronisk avfall og store mengder plast. Brannene førte til luftforurensning og nedfall av sot og støv over store jordbruksarealer og befolkede områder, samt også til åpenbare og svært skadelige utslipp til vann.
Vannutslippene fikk da også størst oppmerksomhet i nyhetsbildet. Revac alene skal etter sigende ha plukket opp over et tonn død fisk, med et stort innslag av sjøørret, fra bekkene i området.


Så langt kan en bare spekulere i hva som har vært årsaken til den omfattende fiskedøden. Siden vannprøvene viste høye nivåer av tungmetaller, har giftvirkningene av disse vært foreslått som en mulighet. Fisken vil da kunne kveles ved utvikling av slim på gjellene. Uansett er vannet nå friskmeldt for metaller ut fra gjeldende vannkvalitetskriterier.
Bakteriell nedbrytning av brannskum med påfølgende oksygensvikt har også vært en teori. Brannskummets innhold av den sterke organiske miljøgiften, best kjent under forkortelsen PFOS, kan også ha spilt en rolle. Dette flammedempende stoffet er påvist å være giftig for vannlevende organismer, men kanskje mest ved langtidseffekter.
Ut fra kunnskaper om materialet som brant, kan en uten videre slå fast at de giftstoffene som ble spredt rundt i miljøet, inkludert i det viktige verneverdige Ramsar-området i Tønsbergfjordens indre del, spenner over et vidt spektrum av bekymringsfulle tungmetaller og potente organiske miljøgifter.


På grunn av sin ekstreme giftighet er det grunn til å gi det organiske stoffet dioksin, som er vår kanskje verste miljøgift, spesiell oppmerksomhet. Dette stoffet dannes spontant i forbrenning av avfall med høyt innhold av plast.


Vi vet at tungmetaller og organiske miljøgifter hopes opp oppover i næringskjedene og at de har dyptgripende biologiske effekter for eksempel på gyting og forplantning. I human sammenheng vil slike stoffer kunne føre til kreft, allergier og ha effekter på hormonbalanse og på immunapparatet.


På grunn av at disse stoffene har liten nedbrytbarhet, vil de kunne opptre i biologisk tilgjengelig form i miljøet i lang tid, og både dyr, mennesker og næringskjeder kan derfor bli vedvarende eksponert i årevis framover.


Hvor langt er en nå egentlig kommet i prosessen med å nøste opp de miljømessige faremomentene forbundet med brannene på Re?
Hvilke prøver er samlet inn? Hvilke parametere og stoffer er det eventuelt målt på og hvor relevante er disse på kort og lang sikt i forhold til det inntrufne? Er fisk, skalldyr og skjell i det aktuelle nedslagsområdet farlige å spise? Hva med støvet og soten som falt ned over matjord og boligområder?
En gjennomgang av Fylkesmannens nettsider tyder dessverre på at saken står i stampe.


Her finnes ingenting om hva som eventuelt er gjort i ettertid, heller ikke linker til aktuelle måledata, som en kanskje kunne forvente.
Det er mulig at dette kan forklares ved at de aktuelle analysene, kanskje spesielt for dioksin, er vanskelige og tidkrevende å utføre.
Det er kanskje også et økonomisk aspekt innblandet.


Uansett i lys av denne forurensningsepisodens aktualitet og viktighet, er det trolig flere enn undertegnende som begynner å bli rimelig utålmodige.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags