Størst er ikke best

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I lang tid har Tønsbergs Blad drevet en kampanjejournalistikk for større kommuner, uvisst av hvilken grunn.

DEL

Toppen ble nådd med et førstesideoppslag om flertall på Nøtterøy for sammenslåing – grundig torpedert av Geir Prytz som i et lite leserbrev bygd på TBs talloppgaver viste at «flertallet» for sammenslåing med Tønsberg var på 22,56 prosent! Så hva er det TB driver med?


For det er ingen innlysende fordeler med store kommuner, skriv heller litt om det, TB. En undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og IKT (2010) viser «tydelige forskjeller i tilfredshet mellom de minste og de største kommunene». Innen helse- og omsorgstjenester er folk mer tilfreds i små enn i store kommuner, det gjelder hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem. Andre områder er oppvekst og utdanning, informasjon og plan- og bygg. Om de større byene heter det: «For flere av disse tjenestene er hovedinntrykket at innbyggerne ikke er særlig godt fornøyd verken med tilgjengelighet eller kvalitet.»


Også når det gjelder grunnskole er det mer positiv vurdering fra innbyggerne i de minste kommunene. Derimot er videregående skole, skoletilbud for voksne, arbeidsplasser og kollektivtrafikk noe bedre stilt i større kommuner.


Spare penger, «robuste kommuner», messer Jan Tore Sanner. Dette blir tilbakevist av Dag Ingvar Jacobsen ved Universitetet i Agder som i sin bok «Interkommunalt samarbeid i Norge» påviser at større kommuner ikke gir økonomisk gevinst. Regjeringen vil slå sammen kommuner for å gi folk et bedre tilbud, heter det, men det er jo alt påvist at tilbudet er bedre i små kommuner, sier Jacobsen. Og stordriftsfordeler får man ikke av dette, gevinstene her er stort sett tatt ut overalt gjennom interkommunalt samarbeid. Bare et fåtall tjenester krever stort fagmiljø, noe som løses gjennom dette samarbeidet, sier Jacobsen. Og man kan tilføye: Det blir ikke færre ansatte f.eks. innen helse- og omsorgstjenester eller teknisk sektor med større kommuner. Det blir jo ikke færre innbyggere.


Å redusere norske kommuner fra 428 til ca. 100 vil plassere oss blant Europas største, sier professor i økonomi, Bjarne Jensen, ved Høgskolen i Hedmark. Da vil vi sammen med Latvia, Danmark og Storbritannia få Europas største kommuner målt etter folketall. «De vil bli større enn i tett befolkede land som Belgia og Nederland. Målt i areal blir vi aller størst i Europa, og kommunene blir dobbelt så store som i Sverige.» (Klassekampen 1.4)


Mange vil altså måtte reise i timevis for å komme til kommunesenteret. Hvorfor i all verden skal Norge ha Europas største kommuner både etter folketall og areal? Dette vil gi større avstand til politikere, administrasjon og det kommunale livet generelt, og gjennomsiktighet og nærhet forsvinner. Når folk har det best i mindre kommuner, er det det som må telle, ja hva ellers? Hvem er det regjeringen vil «hjelpe» med dette? De snakker om penger, men heller ikke der er det altså noe å hente. Så hvorfor ikke stoppe hele prosessen og heller la noen svært små kommuner i ro og mak få slå seg sammen om de ønsker det?


Og over det hele svever truslene om tvang. Først litt gulrot, deretter pisk. På folkemøtet i Andebu for en tid siden sier derfor fylkesmann Erling Lae (Dag og Tid, 29. 8): «Eit folkemøte som dette er heilt etter boka… det er slik det skal vere. Fordi ein kommune, det er jo lokaldemokrati det.» Men så kommer det: «Å starte debatten no om det skal skje ei kommunesamanslåing i det heile er jo å lage ein debatt om noko som er vedteke i Stortinget. Derfor er vi tydelege på at når det gjeld små og sårbare kommunar som Andebu, eksisterer det ikkje noko null-alernativ.»


Dette er direkte autoritært. Han vil ikke ha noen debatt om det skal skje en sammenslåing, for det er alt vedtatt av Stortinget. Og han er tydelig på at noe null-alternativ eksister ikke, de har vær så god å føye seg! Dette kaller jeg sjelden kost fra en fylkesmann.


Jeg vil oppfordre TB til å skrive litt mer om de store fordelene og det menneskelig miljøet ved mindre kommuner, her fins det tilgjengelig forskning. Der finner man også ulempene og misnøyen med de store. For hvem i all verden vil ha denne «superkommunen» som i det siste har fått så store oppslag? Jeg kjenner ingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags