Tid for stillhet og nærvær?

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel

At mange mennesker søker kontakt med engler og avdøde, har i den senere tid fått stor oppmerksomhet.

DEL

Forrige helg gikk den store alternativmessen på Lillestrøm av stabelen med 12000 besøkende. Her ble ulike former for alternativ behandling presentert for et mottakelig publikum. Folk trekkes mot det hinsidige på jakt etter ny innsikt og dypere visdom. Men vi ser også noe annet: Flere og flere trekkes mot «her og nå»- situasjonen, mot øyeblikket og mot pusten. «Bevisst tilstedeværelse» ser ut til å ha blitt et nytt mantra for mennesker med fullbooket liv.


Mindfulness er i vinden for tiden, og bøker med titler som «Ta livet og øyeblikket tilbake» og «Oppnå mer med mindre stress», fyller hyllene i bokhandlene. Aftenposten (16.11) kunne fortelle at ansatte i forsikringsselskapet Gjensidige gjennomfører mindfulness-kurs og skal puste seg til bedre ledelse. Mindfulness har på kort tid gått veien fra å være et tilbud på det nyreligiøse koldtbord til å bli en del av den terapeutiske kultur og akseptert i det offentlige rom.


Er dette bare enda et overfladisk motefenomen som ytterligere legger beslag på en stresset hverdag? Er det et middel i arbeidsgiveres hånd for å øke effektiviteten hos sine ledere og ansatte? Er det en døråpner for buddhistisk filosofi og religion? Det kan være mange svar som alle kan ha noe for seg.


Det som likevel synes å være det enkleste svaret er at mindfulness, transcendental meditasjon, yoga og andre teknikker med røtter i østens religioner svarer på et dypt menneskelig behov for indre samling og fordypning. Mange mediterer for å mestre store livsutfordringer eller for å søke mening og tilhørighet. Når meditasjonen presenteres som nøytral og det dermed kan skje uten den belastning det er å ta med «den religiøse pakken», vil dette gli ganske friksjonsfritt inn i det moderne « livssynsnøytrale» rom.


Mindfulness kan beskrives som en avdempet, moderat og sekulær form for buddhisme, hvor oppmerksomhet og fokus på tilstedeværelse er bevart, i tillegg til mange av buddhismens øvelser og teknikker. Men i mindfulness-øvelsene unngår man fokus på de «religiøse» sidene av buddhismen, slik som reinkarnasjoner og nirvana.
En kritikk som forekommer mot mindfulness er at den er del av en samfunnsutvikling der mer og mer av ansvaret og kravet om et vellykket liv legges på individet. Den mangler et samfunnskritisk perspektiv og blir som sådan tilslørende, den plasserer både problemer og løsninger i mennesket selv. For den som ikke lykkes med å finne helse og harmoni, kan det bli en ny byrde.


For kirken har det nok likevel liten hensikt å heve noen advarende pekefinger. Det avgjørende er å forstå hvorfor mennesker søker denne formen for meditasjon og at kirken selv kan møte de behov som mennesker har i dag for å søke ro. Få er klar over at kirken har velprøvde meditasjonstradisjoner og hvordan de skal finne fram til disse.
Åndelige og mentale øvelser kan bli et åndelig dopingmiddel, dersom de fortaper seg i egoet og lukker seg i sitt eget kretsløp. For kristen bønn og meditasjon er det avgjørende at den åpner seg for relasjoner: Til Gud og til vår neste, med den hensikt at vi gjennom troens og bønnens hjemkomst mer og mer blir oss selv, mindre og mindre avhengig av prestasjoner og andres dom og vurderinger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags