Vi trenger et gjeldsregister

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel

Regjeringen har lagt forslaget om et sentralt gjeldsregister på is. Vi i DNB ønsker et slikt register for registrering av enkeltpersoners kreditt.

DEL

Vi tror det kan forebygge gjeldsproblemer i befolkningen. Det vil også bidra til et sikrere og bedre grunnlag for kredittvurderinger i DNB og andre finansinstitusjoner. Tanken er å hindre at personer kan ta opp for stor gjeld ved å holde informasjon om eksisterende gjeldsforpliktelser skjult.


Gjennom TV-sendinger som Luksusfellen og andre forbrukerprogrammer, er det vist mange eksempler på at det er mulig å skaffe seg lån og kreditt for folk som ikke burde fått det.


Det er dessverre en kjensgjerning at mange forbrukslån går til inkasso. Målet for kredittselskapene og bankene som låner ut pengene, er jo å få pengene tilbake. Men vi i DNB bryr oss ikke bare om at låntakerne betaler pengene tilbake som avtalt. Det er også viktig at kundene våre ikke setter seg selv i en situasjon hvor den personlige økonomien går over styr. Vi har et samfunnsansvar, og det ansvaret tar vi på alvor. Derfor har vi et slags internt gjeldsregister i banken som gjør at vi gjør gode kredittvurderinger av kundene, og bare utsteder kredittkort til dem som vi mener bør ha det.


Men fortsatt er vi avhengige av at lånesøkere er ærlige og oppgir riktig informasjon i lånesøknaden sin. Det er absolutt ikke bra at det er så lett å skaffe seg så mange kredittkort på en gang. Et offentlig gjeldsregister vil gjøre det mulig for oss å sjekke hvor mye gjeld kunden har, før vi vurderer kredittkort eller bevilger forbrukslån.


Kreditt og forbruksfinansiering i seg selv er ikke farlig. Kreditt i seg selv er noe positivt for folk flest, og det er en billig finansieringsmåte dersom gjelden betales innen forfall. Bruk av kredittkort gir ofte betydelige fordeler, som rabatter og bonusordninger. Kredittkort danner også grunnlaget for sikre transaksjoner på internett og verner forbrukerne mot mislighold fra leverandører gjennom finansavtaleloven. Svært mange betaler kredittkortgjelden til forfall og oppfatter dette ikke som mer risikofylt enn andre former for kreditt.


Det er jo helt klart at det er den som søker om lån som har ansvaret både for at opplysningene i lånesøknaden er korrekte og at lånet blir tilbakebetalt.
Opplysninger i et sentralt gjeldsregister vil særlig kunne begrense to typer av gjeldsopptak. Det ene er at kredittkunder tar opp gjeld hos flere kredittgivere parallelt med ulike beløp, og å ha evne til og betale tilbake gjelden ved forfall. Det er også eksempler på at kredittkunder har finansiert anbefalt egenkapitalandel på 15 prosent ved boliglån ved å ta opp av usikret gjeld. Det er viktig at vi har gode verktøy som kan hindre slike omgåelser av reglene som skal sikre en forsvarlig finansiering.


Det er viktig at et nasjonalt gjeldsregister kommer på plass. Vi mener at det offentlige må løse denne oppgaven. Et offentlig register vil framstå som mer nøytralt, kan ivareta personvern på en god måte og vil oppnå større tillit enn et privat register.


SSB-tall tyder på at 150. 000 norske husholdninger har betalingsproblemer, samtidig med at antall personer under offentlig gjeldsordning er på sitt høyeste nivå noensinne. For mange er det kredittkort og store forbrukslån som er hovedårsaken til gjeldsproblemene. Vi håper at Regjeringen tar forslaget ut av fryseren igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags