Hvorfor var det ingen fakkeltog for den irakiske familien fra Tønsberg som ble deportert uka før Maria Amelie ble arrestert? Spørsmålet reises av både Tønsbergs Blad og andre.

Jeg tror svaret ligger i den følelsen av maktesløshet som har overmannet mange som ønsker en mer human flyktningepolitikk. Over hele landet er det skoleklasser og naboer og nærmiljøer med samme opplevelser. De har blitt kjent med folk som har kommet hit på flukt. Ofte er det barn som er født i Norge og som ikke har noe annet hjemland.

Likevel blir de brutalt vekket om natta av mannsterkt politi som skysser dem ut av landet til en utrygg framtid.

Mange har reagert, men har følt at det ikke var mulig å gjøre noe med det. Arrestasjonen av Maria Amelie på Nansenskolen i Nansenåret ble så grotesk at man likevel reagerte.

Maria Amelie ga de papirløse et ansikt, for å bruke et forslitt uttrykk. Det har gitt nytt mot til alle dem som mener at norsk flyktningepolitikk er for restriktiv. Kanskje blir maktesløshet nå erstattet av raseri og politisk handling.

Det blir det en mulighet til allerede på i dag, da venner av den eldste gutten – Torvan – arrangerer fakkeltog for Torvan og familien hans.
Familien har bodd sju år i Norge. De to yngste barna er født her.

Lovverket gir anledning til å ta humanitære hensyn, men etter klare politiske signaler, legger flyktningmyndighetene bare vekt på det de kaller «innvandringspolitiske hensyn». Det betyr at alle saker skal behandles slik at de framstår som eksempler på at det er håpløst å søke asyl i Norge.

I regjeringas Soria Moria-erklæring står det blant annet at Norge skal basere seg på en praksis som er lik sammenlignbare land. 22 av 27 EU-land har i dag en ordning som gir grupper av papirløse lovlig opphold. Det må også Norge lage. Det er uverdig når vi har mennesker som har oppholdt seg opptil 18 år papirløst i Norge. I tillegg bidrar det til svart arbeid og kriminalitet.

Tilhengerne av en restriktiv asylpolitikk argumenterer med at vi bare skal gi opphold til dem som har et reelt beskyttelsesbehov. Jeg er enig i at det er det viktigste. Men Norge definerer beskyttelsesbehov svært strengt. Ofte ser vi at mennesker fra stater med lite rettsikkerhet føler seg forfulgt, ikke av staten som følge av politisk aktivitet, men av andre klaner, tidligere samarbeidspartnere osv.

Det er ofte en grunn til at folk foretrekker årevis med papirløs tilværelse i Norge framfor å vende tilbake til hjemlandet.

Reaksjonene mot arrestasjonen av Maria Amelie skapte en folkebevegelse som gjorde det mulig for SV i regjeringa å tvinge fram en forskriftsendring som forhåpentlig vil føre til at Maria kan komme snart tilbake med papirer og arbeidstillatelse.

Forskriftsendringen vil også gjelde andre i samme situasjon. Men fortsatt er det slik at barna straffes for foreldrenes handlinger, at barn blir deportert sjøl om de er født i Norge fordi foreldrene kom hit ulovlig. Også her må vi få til en endring. Det kan vi sloss for på onsdag.