Den norske manns forfall

GLATT HUD: Jo, jenter skal kanskje være Barbie, men gutter skal være Ken – en bredskuldret, høy, muskuløs og hårløs Ken, skriver Jakob Semb Aasmundsen.

GLATT HUD: Jo, jenter skal kanskje være Barbie, men gutter skal være Ken – en bredskuldret, høy, muskuløs og hårløs Ken, skriver Jakob Semb Aasmundsen.

Av

Gratulerer, vi har klart å gjøre norske menn til usikre smågutter.

DEL

LeserbrevDet er blitt et like sikkert sommertegn som at folk klager over varmen som endelig er kommet, men som nå er for ekstrem.

Du ser det om du våger deg ut på en bestemt del av den offentlige stranden. Gjerne der hvor høyttaleranlegg spiller Tix og Vidar Villa til minne om en russetid som ikke lenger er, rundt kjølebager med Smirnoff Ice og Corona (både ølen, og la oss være ærlig, mest sannsynlig også viruset).

På brystene og beina til menn med kliss like Rayban-solbriller og badeshortser i sprakende (men selvsagt sosialt aksepterte) farger kommer det til syne. Synden som i sommersol får den ekstreme mengden sololje til å blende selv den svaksynte: de totalt glattbarberte kroppene. Uten ett eneste usselt hår. Verken oppe eller nede.

Nuppene på de røde brystkassene vitner om én grusom sannhet: den norske manns forfall.

Flykter fra sin manndom

Fjerning av kroppshår er selvsagt ikke noe nytt. Blant kvinner har det lenge (men ikke alltid) vært et ideal at man skal se så prepubertal ut som mulig, og selv om det er et nyere fenomen blant menn, har det i mange år nå vært mindre og mindre hår å se på mannlige kropper rundt omkring i vesten.

Gradvis forsvant James Bonds middels trente brystkasse med naturlige brysthår (Sean Connery) til fordel for en glattbarberte ubermensch-kropp (Daniel Craig). De hårete kroppene til fotball-legender som Maradona, Zinédine Zidane og George Best er historie; i dag må vi se Ronaldos glinsende kropp når trøya blir revet av etter scoring.

I Norge har reality-programmene bydd på stadig mindre hår, og i Paradise Hotel og Ex On The Beach er det ikke sjelden vi til og med får innblikk i guttas shavingseanser. Eller «manscaping» som det er blitt kalt på engelsk. Dette høres ut som ordene «man» og «escaping» slått sammen, og dette kunne ikke vært mer passende.

For det er det på mange måter er: Menn som «flykter» fra sin manndom.

Med det mener jeg ikke at menn skal være hårete i motsetning til hårløse kvinner. Nei, en av de største feilgrepene i seksualitetens historie har vært fremmingen av det unødvendige hårfrie idealet for kvinner. Men det at vi nå fanger menn i samme system, illustrerer hvordan vi igjen opprettholder unaturlige utseendekrav på bekostning av hvordan kroppen vår faktisk er ment å se ut.

Vi selvseksualiserer oss

Dette er nok et bevis på at vi slettes ikke er kommet lenger i kampen for seksuell frigjøring. Som jeg argumenterer for i boken min Fri? Fanget i en seksuelt frigjort tid, lever vi i en seksuelt umoden verden hvor overfladiskhet og absurde krav fortsetter å fremmedgjøre oss fra hverandre.

Og det er ikke bare kvinnene som er taperne. I selvrealiseringens selvsentrerte navn driver både kvinner og menn med selvseksualisering og presser seg inn i syltynne skjønnhetsidealer. Jo, jenter skal kanskje være Barbie, men gutter skal være Ken – en bredskuldret, høy, muskuløs og hårløs Ken.

Vi framstiller oss på en måte som skal virke imponerende på andre, men nivået for å imponere blir stadig høyere, og presset starter tidligere og tidligere. I dag er elever helt ned på barnetrinnet redd for å dusje nakne etter gymmen!

Dette bidrar til at de fleste av oss får et ambivalent forhold til vår egen seksualitet. Vi ønsker så gjerne å være stolte og frigjorte, men resultatet er at vi blir det motsatte: usikre og utnyttbare.

En hårete dugnad

Så, de hårløse mannlige kroppene over hele vårt langstrakte land viser at vi har gjort norske menn til usikre smågutter.

Men jeg er optimistisk, den norske manns forfall er ennå ikke endelig. Vi kan fremdeles redde ham. Men det krever en dugnad.

Jakob Semb Aasmundsen

Jakob Semb Aasmundsen Foto:

La dette bli sommeren hvor vi tar oppgjør med hårhysteriet, og hvor vi forteller hverandre at kroppshår hører hjemme, vel, på kroppen.

Fortell de usikre mennene som skjuler seg bak glinsende, hårløse brystkasser, at de er like attraktive med hår.

En skal vanligvis ikke skue hunden på hårene, men nå er det akkurat det vi må gjøre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags