Den tærende ensomheten tar ikke ferie

Gro Marie Woldseth, spaltist i Tønsbergs Blad

Gro Marie Woldseth, spaltist i Tønsbergs Blad Foto:

Av

Det er mange grunner til at den tærende ensomheten kommer over oss som et trykk av følelser. Å være sammen om å være ensom hjelper bare litt.

DEL

SpaltistEnkelte mennesker har denne fantastiske inkluderingsevnen. Det faller lett å si, «Hei vil du sitte sammen med oss? Koselig å se deg, bare slå deg ned her hvis du vil.» Denne evnen til å bekrefte, er en bærebjelke i vårt samfunn. Dette krever evnen til å sette seg inn i hvordan det er å komme et sted alene, og kompetanse til å bryte is og gjøre andre komfortable. «Hva skal du i helgen, i ferien/ i dag – har du lyst til å henge med oss?» Da er det rom for utvidede familier, det er rom for vennskap på tvers av status, det er plass i hjertet, og tid for andre som ennå ikke er i den næreste krets.

Dette sosiale overskuddet er det mange som har fått i gave ved fødselen, mens andre lader seg best alene med seg selv. Alle vet nå noe om isolasjon og hvordan det kan tære på humøret, kreativiteten og selvopplevelsen. Roser til alle som vet hvilken helse gode fellesskap gir, og byr på en relasjon over tid til flere enn de nærmeste. Hvem er det rundt oss som sjelden inviteres? Her kreves det ny dugnadsånd og hjerter som åpner seg. I hverdagen trenger hver av oss å finne god veksling mellom alenetid og fellesskapstid. Utfordringen er at noen har mange de kaller sine, og andre har få eller ingen. Det finnes besøkstjenester av flere slag for den som kan bidra til sosial helse.

Det er relasjonen som er veien inn til hverandre, så uten å vise hvem man er, faller kontaktmulighetene til jorden som stein. Den som lever med tærende ensomhet kan lett selv avvise, og paradoksalt nok i første omgang avslå et tilbud om fellesskap, fordi livet oppleves for tøft. Den villede aleneheten gir oss overskudd, den tærende ensomheten over tid kan tappe oss i en slik grad, at hverdagen oppleves gjennom et mørkt filter av vonde følelser. Det er mange grunner til at den tærende ensomheten kommer over oss som et trykk av følelser. Å være sammen om å være ensom hjelper bare litt. I alle overganger er vi sårbare som mennesker. Det å flytte, skilles, bli enslig, å få barn, og være i vonde parforhold, kan lokke på ensomhetsfølelsen. Det å bytte arbeidssted, miste jobb, eller bli pensjonist eller rett og slett få endret helsesituasjonen og måtte slutte med en lidenskap kan føre til det samme. Den tærende ensomheten tar ikke ferie.

Det er en skam som innhyller opplevelsen av ensomhet: «Er jeg ikke verdt et fellesskap med andre mennesker? Er jeg ikke elskbar, eller hyggelig, pen, flink nok?» Slik kan det hope seg opp med vonde tanker i ensomhet på individnivå. Evnen til å dra seg selv nedover kan ofte være forårsaket av påførte sår. Det er mye et individ ikke skal bære skylden for: Psykisk vold, mangelen på positiv bekreftelse tidlig i livet og mye annet som kan skape relasjons- hindre som møysommelig må bygges ned. Tidligere vonde erfaringer kan bli som en mur mot fellesskapet. Det mentale garnet av tanker er det bare ensomme med vonde erfaringer som vet hvor krevende det kan være å være i, og komme ut av.

Når energien er på det laveste kreves det kraft og mot å innrømme ensomhet, og ekstra vanskelig blir det å ta initiativ til fellesskap med risiko for å bli avvist. Hva kan gi oss mot til å innrømme ensomhet, og hva kan gi oss mot til se hverandres ensomhetssignaler? Når den tærende ensomheten med alle tilhørende tanker og følelser har begynt å trekke oss ned, er det ikke nok med et smil eller en enkel invitasjon. Det kreves også at den som opplever ensomheten, selv begynner sin utrettelige leteaksjon etter åpne folk som vil gjøre noe hyggelig sammen. Og de vonde tankene og følelsene må opp som troll av eske, de krymper i dagslys sammen med betydningsfulle andre. For noen er selvhjelpsgrupper som møtes på nettet en god start. Har vi organisert samfunnet vårt på en måte, som gjør det vanskeligere å få nærkontakt med hverandre? Hvor mye tid går med til å se den nye populære serien med sesong 1, 2 og 3 og 4 og …

Skal et godt samfunn bli godt for de fleste på lang sikt, krever det at det er rom i oss selv, for mer enn oss selv og våre nærmeste. Også i ferier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags