Det var absolutt ingen som presset henne til avgjørelsen. Den var fullstendig frivillig, sjølstendig, hennes egen vilje. Hun ønsket å dø.

VENNER: Heming Olaussen og Elisabeth Sann har på nært hold sett en venn velge aktiv dødshjelp.

VENNER: Heming Olaussen og Elisabeth Sann har på nært hold sett en venn velge aktiv dødshjelp. Foto:

Av

Legeforeningen ikke kan ha satt seg tilstrekkelig inn i den modellen for sikker og verdig avslutning trygghet som praktiseres i Sveits.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ut fra nylige, personlige erfaringer mener vi at Norge bør innføre den sveitsiske modellen for aktiv, assistert dødshjelp.

Vår venninne på 73 år var alvorlig syk, med en gitt, dødelig utgang. Akkurat hvor fort det ville gå, var ikke sikkert, men hun opplevde tap av funksjon etter funksjon, stadig økende hjelpeavhengighet, og med utsikter til flytting til sykehjem for dødspleie med stadig økte doser av smertestillende. «Jeg vil ikke ligge hjelpeløs og vente på døden, stirrende inn i en sykehjemsvegg», som hun uttrykte det.

For ca. to år siden søkte hun den sveitsiske organisasjonen Dignitas om å bli godkjent som pasient ved deres klinikk for assistert dødshjelp i Sveits. I første omgang fikk hun nei, da det ikke kunne dokumenteres en dødelig sykdom. Et år seinere fikk hun ja, da situasjonen hadde forverret seg drastisk. Det viste seg altså å være en svært omstendelig, nøye og tillitvekkende prosess. De forlangte alle epikriser fra sykehuset, uttalelser fra både fastlege og psykiater i Norge, de skulle ha all mulig dokumentasjon på hvem hun var, signert av offentlige myndigheter, herunder røntgenbilde av hennes underkjeve fra tannlege, som politiet i Sveits skulle bruke for å forvisse seg om at hun var rett person.

Det siste året fikk hun masse hjelp fra hjemmesykepleien i Færder. Vi kan ikke få fullrost hvordan de sto på og hjalp henne, på alle måter. Hjelpemiddelsentralen stilte med alle slags tekniske hjelpemidler. Venner stilte opp på alle måter – hun hadde ingen nær familie.

Det var absolutt ingen som presset henne til avgjørelsen. Den var fullstendig frivillig, sjølstendig, hennes egen vilje. Hun ønsket å dø. Hun ønsket å dø på en verdig måte – før hun ble totalt hjelpeløs og hjelpeavhengig, før kroppen sviktet henne totalt.

Det var hennes egen, bevisste beslutning. Hvem skal kunne overprøve den?

Legeforeningen viser til det press svake og sjuke kan bli utsatt for fra pårørende. Ja – teoretisk sett. Men det opplegget vi møtte hos Dignitas krevde virkelig sin kvinne! Det var fullstendig seriøst, det var omfattende krav til dokumentasjon og sikkerhet, det kostet en god del (Totalt opp mot 200.000 kroner med reise og opphold i Zurich med ledsagere), og det var en siste sikkerhetsventil i form av to samtaler i Sveits med lege/psykiater som skulle overbevises om at dette virkelig var hennes egen frie vilje. Til sjuende og sist var det også hun som tok glasset som var forberedt henne, og som drakk den avgjørende dosen som sikret at hun kunne forlate sine plager og smertehelvete. Vi mener ut fra denne erfaringen at Legeforeningen ikke kan ha satt seg tilstrekkelig inn i den modellen for sikker og verdig avslutning trygghet som praktiseres i Sveits.

Vi mener Norge bør utrede dette spørsmålet gjennom en offentlig utredning, der alle sider ved saken belyses, og der blant annet den sveitsiske modellen beskrives. Ikke minst om dette bør være et offentlig ansvar, slik at ikke lommeboka avgjør hvem som skal kunne velge denne dødsmåten. Vi mener vi må bort fra et syn som sier at du ikke er ansvarlig for din egen død – sjølsagt under forutsetning av at du er i stand til å ta aktivt stilling til spørsmålet. Det er selvfølgelig mange etiske hensyn i denne debatten, men til sjuende og sist ender vi her: Hvem skal bestemme? Vi mener den enkelte må kunne bestemme, innenfor rammer slik vi har beskrevet fra Sveits. På et slikt grunnlag bør samfunnet legge til rette for en sjølbestemt og verdig avslutning på livet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken