Legg planene for Hjemseng Brygge i en skuff; lås og kast nøkkelen!

MÅ STOPPES: Mennesker trenger boliger. Men vi trenger ikke bygge dem der våre mest truede arter allerede holder hus, og på arealer med de aller største verdiene, skriver Finn Hauge.

MÅ STOPPES: Mennesker trenger boliger. Men vi trenger ikke bygge dem der våre mest truede arter allerede holder hus, og på arealer med de aller største verdiene, skriver Finn Hauge. Foto:

Av

Når skal naturen få et pusterom fra vår ekspansive trang, der man prøver å fremstille alvorlige naturinngrep (les: naturangrep) som en gavepakke, når det er en drittpakke?

DEL

LeserbrevMennesker trenger boliger. Men vi trenger ikke bygge dem der våre mest truede arter allerede holder hus, og på arealer med de aller største verdiene. Dersom prosjektet Hjemseng Brygge blir realisert gjør man nettopp det – og livet som allerede finnes der kastes på dør.
83 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet siden 1700, og våtmark er fortsatt den naturtypen som forsvinner hurtigst i verden.

64 % av verdens våtmark er borte etter 1900. Restarealene vi har igjen er av uvurderlig verdi. Selv om arealene oftest er små, brukes de av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. At mange typer våtmark har liten utbredelse, også på grunn av ødeleggelse over lang tid, gjør denne type natur ekstra verdifull å bevare. Fortsatt nedbygging av disse er alvorlig etter alle målestokker.

Flere økosystem I Norge er under tungt press, oftest som en følge av for dårlig kommunal arealplanlegging. Spesielt gjelder dette våtmark og åpent lavland (jf. naturindeksen). For fuglenes del er 1/3 av artene på den norske rødlisten, enten fordi de har naturlige lave bestander i Norge eller har en markant pågående bestandsnedgang. Det er særlig arter knyttet til våtmark (hele 34 arter, 41 %) og kulturlandskapet der arealforvaltningen må kunne knyttes direkte til artenes status. Nå må vi bevare våre kystnære våtmarker!

Statistikker for arealbruksendringer indikerer at spesielt kystnær våtmark i Sør-Norge er under sterkt press, og en utbygging ved og rundt Hjemsengbekken vil være nok en spiker i kista for en naturtype vi er i ferd med å miste regionalt. I Granavolden-plattformen skriver regjeringen at det spesielt skal legges til rette for økt bevaring av våtmarker, og NOF forventer at kommunene følge opp nasjonal politikk. Også i revidert statlig planretningslinje for klimatilpasning er det nå vedtatt at kommunene bør kartlegge økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. Spesielt nevnes våtmarker og elvebredder som viktig natur for å dempe effektene av klimaendringer.

Det generelle forbud mot tiltak i 100-metersbelte ned til sjø er dessuten tenkt å sikre både allmennretten, friluftsliv og naturmangfold. Men strandsonen rundt Oslofjorden er minst tilgjengelig i Norge. Her er det bare rundt 30 prosent av arealet tilgjengelig for allmenheten, og 60 prosent av strandsonen er bygningsnært område. Når skal naturen få et pusterom fra vår ekspansive trang, der man prøver å fremstille alvorlige naturinngrep (les: naturangrep) som en gavepakke, når det er en drittpakke?

For de som skal selge prosjekter med klare negative følger for naturen vår, vet at miljø selger. Derfor pakker de alt i en «grønn profil», også Hjemseng Brygge. Til tross for at man ønsker å bygge 290 boliger, med alt som hører med av annen aktivitet (treningssenter, kafe, forsamlingslokale), havneområde, brygger, broer og 1400 mener med fortau, stier og gangveier i den som er en av regionens flotteste naturområder, sier man at prosjektet har en miljøprofil. Det har den ikke! Kun utnyttelse av allerede utbygd flate (Nøtterøy båtsenter) er akseptabelt. Nedbyggingsplanene av de andre naturarealene må legges vekk. I tillegg til de konkrete, fysiske arealbeslagene vil Hjemseng Brygge bety en total forandring av et unikt og flott naturområde til en tumleplass med betydelige forstyrrelser og forringing.

Truede arter som vipe (sterkt truet) og hettemåker, samt rødlistede arter som nattergal og sivspurv, har Hjemseng som sitt matfat, og alt fra myrsangere til vadere som sandloer og et stort antall vanligere arter nyter godt av den store biologiske produksjonen elva, takrørskogen, strandengen og gruntvannsområdet byr på. Leveområdene deres er allerede begrenset og knyttet til noen få typer naturmiljø. Med andre ord kan ikke fuglene bare flytte seg, slik noen later til å tro.

En nylig utgitt rapport fra FNs Naturpanel IPBES konkluderer med at jordens artsmangfold er sterkt truet på grunn av menneskelig aktivitet. Rapporten tegner et dystert bilde, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av artsmangfoldet. Dette er et område med et rikt artsmangfold og det er viktig at vi tar vare på de små arealene med våtmark vi fremdeles har.

 Ødeleggelse av våtmark er til syvende og sist ensbetydende med synkende bestander av artene tilknyttet og tilpasset overgangen mellom land og sjø. I denne sammenhengen er den godeste Hamsuns ord i Markens Grøde (1917) verdt å ta med seg: «Mennesket og naturen bombarderer ikke hverandre, de gir hverandre rett, de konkurrerer ikke, kapløper ikke efter noget, de følges ad».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags