Tønsberg i 2030: 43 prosent flere over 80 år enn i dag. Hvordan skal vi møte eldrebølgen?

STADIG FLERE: Andelen eldre i samfunnet kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Det byr på noen utfordringer.

STADIG FLERE: Andelen eldre i samfunnet kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Det byr på noen utfordringer. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I Tønsberg øker antall eldre over 80 år med 43 prosent fram mot 2030. Tallet for Re, som snart slås sammen med Tønsberg, er 78 prosent.

DEL

Meninger 

Mange bor i enebolig, 50 prosent i Tønsberg og 75 prosent i Re. Frem mot 2030 vil de fleste fortsatt bo i dagens bolig, og de fleste av boligene er ikke tilrettelagt for nedsatt funksjonsevne. En institusjonsplass koster fra én mill. kroner i året i Tønsberg til 1.5 mill. kroner i Re. Selv om man bygger flere sykehjem og omsorgsboliger, vil dette utfordre tilbudet av tjenester til de eldste.

Se for deg Eivind (81), han bor alene i huset fra 50-tallet. Huset er godt vedlikeholdt, uten større bygningsmessige endringer. Første etasje har gang, stue, kjøkken og et lite toalett. I andre etasje er det bad med wc og to soverom. Kjelleren har vaskerom og boder. Det er tre trinn fra terrenget til inngangsdøren.

LES OGSÅ: Pensjonssystemet er den store utfordringen

Vrient å bo i hus

Eivind har vært alene de siste årene, og helsen skranter. Det har blitt vanskelig å bevege seg rundt i huset og komme seg ut. Han klarer knapt å gå i trapper. Hans tre barn er alle i jobb og bor mer enn 60 km unna. Ergoterapeuten i kommunen har vært på befaring og spurt om han kan bygge om huset for å få det mer praktisk. Eivind klarer ikke å se for seg dette, verken praktisk eller økonomisk. Barna synes ikke han skal bruke penger på huset. Terapeuten har derfor foreslått å søke hjelpemiddelsentralen om tekniske hjelpemidler.

Etter søknad blir det installert rampe utendørs og trappeheis inne mellom første og andre etasje. Han får også toalettforhøyer og rullator. Av og til stopper trappeheisen, og om vinteren er det vanskelig å holde rampen fri for snø. Når hjelpemidlene ikke virker, må han ringe kommunen etter hjelp. Han ser dårlig, og det viser seg ofte at det er en bagatell han ikke har sett, som er problemet. Det tar tid før hjelp kommer, og når det må bestilles reservedeler, kan det ta lang tid før problemet er løst.

LES OGSÅ:  Den største trusselen mot eldreomsorgen er ikke pleiere uten politiattest, men mindre penger fra regjeringen

Stadig mer avhengig av hjelp

Det er verst når trappeheisen svikter, da må han sove i stua, og får ikke benyttet badet og wc i andre etasje. I ventetiden trenger han ofte besøk av hjemmesykepleien, og han føler seg stadig mer avhengig av hjelp og er utrygg for når dette kan skje igjen. Han opplever at han er til bry, og egentlig burde klart seg mer selv. Han håper å få tilbud om omsorgsbolig i kommunen, og står på venteliste.

Rykk tilbake til da ergoterapeuten kom på første besøk. Ergoterapeuten ser at situasjonen til Eivind er vanskelig, men også at boligen kanskje kan tilrettelegges. Heldigvis har hun kolleger i kommunen å rådføre seg med. Det er etablert et boligteam i kommunen som kan tre sammen ved behov. Det består foruten henne selv av en bygningsingeniør, en fra planavdelingen og en økonomirådgiver.

Kommunens boligteam rykker inn

Terapeuten forteller Eivind om teamet, og sier at hun gjerne vil snakke med dem før de blir enige om veien videre. Eivind sier ja, og allerede uken etter er de på besøk. Ingeniøren ser raskt at det er mulig å få alle viktige funksjoner samlet på ett plan, muligens med et mindre tilbygg. Det er ingen hindringer i reguleringsplan, kan planavdelingen slå fast. Eivind samtykker i at det utarbeides et forslag til løsning og finansieringsplan.

I nytt møte blir det lagt fram tegninger og finansieringsplan. Mulige tilskudd fra Husbanken og hjelpemiddelsentralen inngår i planen. Det er også gjort en vurdering av verdistigning på boligen etter ombygging. Det siste blir avgjørende for at barna gir sin tilslutning til planene og anbefaler å iverksette tiltakene. De har blitt enige om at Eivind kan bo hos dem etter tur i byggeperioden.

LES OGSÅ: Mangel på sykepleiere? Hev lønna og gjør arbeidsforholdene mer attraktive

Tilbake i huset som det nå er greit å bo i

Tre måneder senere flytter Eivind tilbake til huset sitt. Ute er terrenget hevet rundt inngangspartiet slik at det er trinnfri atkomst til huset. Inne har han fått kombinert vaskerom, bad og wc i første etasje. Trappeheisen ble det ikke noe av, så hallen med trappeoppgangen er like fin som før. Hjelpemiddelsentralen ga også råd om å fjerne terskler så langt det var mulig, og å male hele første etasje i lyse farger.

Resultatet ble at hjemmesykepleien ikke trenger å komme på besøk, hjelpemiddeltekniker har ingen hjelpemidler å reparere. Eivind har blitt mer sosial når det har blitt lettere å komme ut, og barna synes det har blitt triveligere å komme på besøk når hjemmet har blitt lysere og har fått nytt innbydende bad.

En tidsbegrenset koordinert tverrfaglig innsats fra kommunen, gjerne med faglig bistand fra hjelpemiddelsentralen, kan bidra til at trykket på kommunens ressurser til hjemmetjenester, hjemmesykepleie og hjelpemiddeltekniker reduseres. Utsatt behov for omsorgsbolig eller sykehjem er en stor gevinst for kommunen. Og sist, men ikke minst: Den enkelte kan få bedre mulighet til selvhjulpenhet og selvstendig liv.

Torgeir Stuestøl

avdelingsdirektør Nav Hjelpemiddelsentral

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags