Lexows 1. jantelov

Heming Olaussen, (Re) vararepresentant til Tønsberg kommunestyre

Heming Olaussen, (Re) vararepresentant til Tønsberg kommunestyre Foto:

Av

Kommunestyrerepresentant Inger Lexow (Frp) opptrer som en elefant i en glassbutikk når hun utbasunerer i Tønsbergs Blad at Re-barn forfordeles i forhold til Tønsberg-barn.

DEL

MeningerSaken er at ungene i Re-barnehagene får servert mat, og dessuten at Re har litt lengre åpningstid om sommeren. Det har fått Lexow til å opptre som en slags politisk «varsler». Dette er liksom voldsomt urettferdig. Tja.

LES OGSÅ: Inger Lexow mener barna i gamle Re blir favorisert

Den som umaker seg med å lese saksdokumentene vil oppfatte at dette er en rein overgangsordning. I løpet av året skal saken utredes, og lik praksis bli gjennomført fra 1.. januar 2021. Da er det jo fint at Lexow mener Re er et godt eksempel å strekke seg etter. Men har hun penger til å skaffe alle barnehagebarn i hele Tønsberg mat? Eller ha litt lenger åpningstid i hele kommunen?

LES OGSÅ: Er ikke alle barn like mye verdt?

Eiendomsskatt vil hun – og resten av høyresida – ikke høre snakk om. Så dette er nok bare en tom tønne som ramler mye. Antakeligvis blir «privilegiene» borte fra nyttår.

LES OGSÅ: Tønsbergs fremtidige økonomi

Mer interessant enn Lexows utblåsning er de konsekvenser som nå åpenbarer seg av den nye kommunens elendige økonomi. Siden Lexow er opptatt av forskjeller mellom Re og Tønsberg, er det greit å få fram at:

• Prisene for kulturskole og SFO har økt i Re, for å bli «lik Tønsberg».

• NAV-kontoret på Revetal er redusert til et minimum. Folk får dra til Tønsberg om de trenger mer hjelp enn å fylle ut et skjema.

• Helsehuset på Re er splitta opp i ulike enheter, i stedet for en samla enhet med felles budsjett og ledelse, som det var i Re.

• Helse- og omsorgsutvalget har nylig vedtatt at dekningsprosenten for institusjonsplasser skal ned til 17 % og bygging av Olsrød sykehjem skal utsettes. Det var Re-politikerne som i sin tid i Fellesnemnda fikk med seg noen politikere fra Tønsberg og vedtok 23 prosent. Gamle Re hadde 28 prosent dekning.

LES OGSÅ: Kunnskapsgrunnlag for eiendomsskatt

Dårligere standard

Hva betyr det siste? Det betyr at standarden sannsynligvis kommer til å fortsette og være dårlig i eldreomsorgen i Tønsberg, kfr. diverse avisoppslag de siste åra om korridorpasienter, overliggerdøgn på sjukehuset og enkeltrom som blir omgjort til dobbeltrom. I forholdet mellom Re og Tønsberg er det grunn til bekymring.

EN felles praksis vil nå si at enhver innbygger med behov for institusjonsplass vil bli lagt inn der det til en hver tid er plass. I og med at det var ca. fem ganger så mange innbyggere i gamle Tønsberg som i Re, vil vi kunne oppleve at folk med Tønsberg-adresse blir tildelt plass på Revetal, mens reinger må til byen for å besøke sin gamle mor.

LES OGSÅ: Eiendomsskatt – det er ikke alle som har overfylt lommebok

Det var en grunn til at Re-politikerne sloss for en høyere dekningsprosent, og det handla blant annet om dette. Der Re hadde en svært god standard, skal den felles standarden være mye lavere – dvs. dårligere. Det var ikke akkurat det som ble forespeilet oss da flertallet i Re kommunestyre – mot noen få av oss – bestemte at vi skulle sammenslås, uansett folkeavstemmingsflertall.

Til og med vi i SV trodde på de tallene som ble lagt fram, og som sa at med Tønsberg ville det være gode økonomiske tider. Men når man ikke er villige til å stå på overfor regjeringa, og ikke vil ha eiendomsskatt – ja da blir det smalhans i stedet for gode tider. At så noen kommer og klager over at vi i Re – i en overgangsperiode – har noen tilbud som er littegranne bedre enn i Tønsberg, er mest patetisk. Dette ser verre ut enn til og med pessimistene blant oss trodde.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags