En bærekraftig økonomi – også for skolene

MÅ NYANSERES: Det er stramme skolebudsjetter i Tønsberg. Det er likevel nødvendig å nyansere Svendsens fremstilling når han hevder at Ringshaug skole må klare seg med 55.000 kroner mindre per elev enn landsgjennomsnittet, skriver rådmann Egil Johansen.

MÅ NYANSERES: Det er stramme skolebudsjetter i Tønsberg. Det er likevel nødvendig å nyansere Svendsens fremstilling når han hevder at Ringshaug skole må klare seg med 55.000 kroner mindre per elev enn landsgjennomsnittet, skriver rådmann Egil Johansen. Foto:

Av

Jeg ønsker ikke å presentere illusjoner for politikere, innbyggere og tjenestemottakere. Derfor må jeg være ærlig på at det er helt nødvendig å ta grep om den økonomiske situasjonen.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.FAU-leder ved Ringshaug skole, Per-Christian Svendsen, er kritisk til de stramme budsjettrammene for skolen. I et innlegg 16. oktober minner han meg på at toppledere i privat næringsliv må ta ansvar for sine handlinger, og at aksjonærene ikke vil akseptere tåkeprat over tid. Jeg forstår at Svendsen er bekymret, men jeg håper at verken han, innbyggerne eller politikerne oppfatter de økonomiske grepene som nå tas i Tønsberg kommune som tåkeprat.

BAKGRUNN: Tønsberg kommune, der barn er kaniner: Hvordan våger rådmannen å kutte flatt i skolen?

Det er stramme skolebudsjetter i Tønsberg. Det er likevel nødvendig å nyansere Svendsens fremstilling når han hevder at Ringshaug skole må klare seg med 55.000 kroner mindre per elev enn landsgjennomsnittet. Når han presenterer utgiftene per elev ved Ringshaug skole, legger han tilsynelatende kun skolens rammetilskudd til grunn for beregningen. Når han sammenligner dette med gjennomsnittlig utgift per elev på landsbasis, brukes tall som i tillegg omfatter utgifter til blant annet skolebygg, skoleskyss og fellestjenester som PPT.

Hvis vi legger sammenlignbare tall til grunn, ser vi riktignok at Tønsberg bruker litt mindre penger per elev enn snittet av alle landets kommuner. Det er ikke unaturlig, i og med at store skoler generelt er mer kostnadseffektive enn små skoler. Samtidig ser vi at Tønsberg bruker litt mer enn snittet per elev sammenlignet med andre kommuner på vår størrelse. Det er altså ikke rimelig å hevde at Tønsberg nedprioriterer skolen, men vi er i en økonomisk situasjon som er krevende for alle kommunens virksomheter.

Det er flere grunner til at økonomien er presset. Gjennom flere år har behovet for tjenester økt kraftig. Dette gjelder ikke minst rettighetsbaserte tjenester innenfor helse og oppvekst. Samtidig har veksten i kommunens inntekter, som i all hovedsak kommer som overføringer fra staten, stoppet opp og flatet ut. Svært mange kommuner opplever det samme. Det er en nasjonal trend.

Som rådmann er det min oppgave å håndtere denne situasjonen. Min jobb er å sørge for at kommunen har en bærekraftig økonomi. Jeg skal presentere et budsjettforslag i balanse. Mitt forslag til budsjett blir så behandlet, justert og vedtatt av politikerne i kommunestyret.

Jeg tiltrådte stillingen som rådmann 1. januar i år. Da hadde jeg i to år ledet arbeidet med å slå Re og Tønsberg sammen til én kommune, og derfor var det også jeg som la frem det første budsjettforslaget for den nye kommunen. For å få budsjettet for 2020 i balanse, måtte vi både bruke 40 millioner kroner fra kommunens disposisjonsfond, og redusere overføringene til virksomhetene med rundt 2 prosent i forhold til beregnet ressursbehov. Dette ble gjort i form av et flatt kutt, og rammet alle kommunens virksomheter. Slike kutt er krevende, og FAU ved Ringshaug skole var blant dem som advarte.

For å unngå flere flate kutt, iverksatte vi et omfattende omstillingsprosjekt med navnet «Handlingsrom 2024». Rundt 500 ansatte, ledere og tillitsvalgte har vært involvert i en prosess der målet har vært å identifisere mer spesifikke innsparing- og omstillingstiltak. Politikerne har også vært involvert og gitt innspill underveis, og prosessen ledet frem til en rapport med 87 konkrete som ble presentert for kommunestyret i september. Politikerne valgte foreløpig å si nei til tre av tiltakene, men de øvrige blir nå lagt til grunn for arbeidet med neste års budsjett.

Jeg ønsker ikke å presentere illusjoner for politikere, innbyggere og tjenestemottakere. Derfor må jeg være ærlig på at det er helt nødvendig å ta grep om den økonomiske situasjonen. Kommunen har et omstillingsbehov på nesten 200 millioner kroner frem mot 2024. Det er umulig å spare så mye penger uten at det merkes. Det vil merkes i skolene, slik det også vil merkes i barnehagene, helsetjenestene, kulturtilbudene og i teknisk sektor. Men målet er å sikre kommunen en bærekraftig økonomi, og å legge til rette for økt økonomisk handlingsrom på sikt. På den måten kan vi skape rom for å utvikle tjenester og gjennomføre nødvendige investeringer i fremtiden. På den måten legger vi grunnlaget for å kunne tilby best mulig tjenester til innbyggerne våre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken