En spørreundersøkelse om livet i høyblokkene på Kaldnes

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har nå gått 15 år siden Selvaag Bolig startet utbyggingen av Kaldnes som ny bydel i Tønsberg. Nå ønsker utbyggeren å gjøre opp status og har tatt initiativet til en undersøkelse om hvor fornøyde brukere og innbyggere har vært i perioden. For å få dette gjort på en saklig og uhildet måte har Selvaag Bolig engasjert et arkitektfirma, Rodeo Arkitekter. Med tanke på uhildethet er det interessant at oppdragsgiveren betaler for undersøkelsen og velger et arkitektfirma til å gjennomføre den. Det er uheldig og faglig useriøst.

I Tønsbergs Blads fremstilling (21/9) av denne Kaldnes-undersøkelsen får man inntrykk av at det dreier seg om et faglig og uavhengig forskningsprosjekt. Slik undersøkelsen er lagt opp og gjennomført er prosessen lite preget av forskningsprinsipper. Det er greit med spørreundersøkelser rettet mot beboere og tilfeldige brukere av området, men når lederen av undersøkelsen, miljø-psykolog Aga Skorupka fra Rodeo Arkitekter, intervjuer beboerne så vil selvsagt svarene være like personlig betinget som en hvilken som helst kritisk ytring i TB.

I så henseende har ikke beboernes svar noen høyere sannhetsverdi enn kritiske ytringer. Siden beboerne også er eiere og dermed partiske, bør man prinsipielt ta svarene med en faglig klype salt. Feilinformasjon bør man ikke se bort ifra. Når så mye er sagt, er det viktig å nevne at undersøkelsen ikke har til hensikt å belyse den arkitektoniske estetikken. I hovedtrekk dreier det seg om å belyse «opplevd bokvalitet, mobilitet og nullvekstmålet – og møteplasser for fellesskapet».

Til det formålet har altså utbygger tauet inn en miljø-psykolog. Et øyeblikk trodde jeg det hadde kommet meldinger om psykiske plager i blokkene, og at man trengte en terapeut, men heldigvis gikk det på andre forhold. På den annen side burde man heller ikke se bort ifra at byens innbyggere kunne trenge en miljø-psykolog for å kunne håndtere det psykiske presset fra de heslige høyblokkene langs kanalen.

Det å utelukke den arkitektoniske utformingen, det vil si estetikken i Kaldnes-området, er forståelig og opplagt av interesse for utbygger. Men dermed gir undersøkelsen også en utilstrekkelig fremstilling av det som er mest iøynefallende og særpreget ved Kaldnes-utbyggingen, nemlig den bastante og stygge høyblokkbebyggelsen. Et intervjuopplegg på det punkt burde ha vært meget nyttig for Selvaag Bolig, som nå har planer om å igangsette nye boligprosjekter i området.

At Selvaag Bolig unngår å få belyst estetikken i undersøkelsen virker useriøst og nedlatende i forhold til byens innbyggere. Det er hovedsakelig byens innbyggere og eventuelle besøkende som får denne monsterarkitekturen rett i fleisen, ikke beboerne. Nå har faktisk Tønsbergs Blad foretatt en spørreundersøkelse om lesernes mening hva angår den nye blokkarkitekturen i kanalområdet. Resultatet var under middels negativt, og ga en klar pekepinn om arkitekturens utiltalende estetikk.

Man kan naturligvis avfeie disse svarene som subjektive ytringer, men bak ethvert svar står det et subjekt, selv når prosjektleder Aga Skorupka spør. Det blir ikke mer objektivt og faglig troverdig om man differensierer undersøkelsen i ulike temaer og spesifiserer spørsmålene ut fra utbyggers ønsker. I TBs fremstilling får man inntrykk av at dette er en forskningsrapport av vitenskapelig art, men den er bare en spørreundersøkelse med bundet mandat og partiske respondenter.

Nå er det jo et faktum at Kaldnes-området er tett bebygget av blokker med utsikt til hverandre. I dette utsiktperspektivet ligger det en miljødimensjon der arkitekturen og den eksterne utformingen ikke bare innvirker på beboernes ve og vel, men også setter sitt preg på bybefolkningens livskvalitet. Miljømessig handler også arkitekturen om livskvalitet, dermed også blokkenes estetiske utforming. Den er der alltid, selv om noen vil overse den, slik miljø-psykolog Aga Skorupka gjør i sin undersøkelse. Miljø-psykologisk er dette en svakhet, for både den utvendige og den innvendige estetikken i blokkbebyggelsen utgjør en helhetlig livskvalitet. Og de to kan ikke skilles uten at miljøundersøkelsen blir faglig ufullstendig og lite troverdig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.