Med referanse til en reportasje i Dagsrevyen 16.januar og informasjon på sykehusets hjemmesider fremlegger Torunn Marie Moholdt flere faktafeil og udokumenterte påstander om behandling av sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold (TB nett 30. januar). Hun viser liten innsikt i hvilke plager mange pasienter med sykelig overvekt sliter med.

Overskriften « Sykehuset opererer 270 friske pasienter hvert år – og nesten alle får komplikasjoner» inneholder to grove faktafeil. Det korrekte er at «Sykehuset opererer 270 syke pasienter hvert år – og relativt mange får komplikasjoner eller langtidsbivirkninger».

Minst én vektrelatert følgesykdom

Sykelig overvekt en kronisk sykdom, og de fleste med sykelig overvekt har minst en vektrelatert følgesykdom som f.eks. type 2 diabetes («sukkersyke»), nattlig pustestans, høyt blodtrykk eller depresjon.  Pasienter som henvises til Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold utredes derfor av et tverrfaglig team bestående av medisinsk lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut/ idrettspedagog, og en ekspert på atferdsendring ved behov.

Pasientene får da rikelig tid til å diskutere alternative behandlingsmetoder inkludert hjelp til atferdsendring når det gjelder kosthold, diett og fysisk aktivitet. Vårt tverrfaglige team informerer grundig om våre behandlingstilbud som inkluderer medisinsk behandling, medikamenter, rehabiliteringsprogrammer (eks på Kysthospitalet) og vektreduserende kirurgi. Deretter kan hver enkelt pasient i samråd med lege selv velge (samvalg) det behandlingsalternativet som passer best.

Færre enn fire prosent får alvorlige komplikasjoner

Det er velkjent at noen (færre enn  4%) kan få alvorlig komplikasjoner de første ukene etter operasjonen, og denne informasjonen er vi nøye med å frem både muntlig og skriftlig. Det er også kjent at en vektreduserende operasjon kan gi dramatisk bedring av type 2 diabetes og flere andre følgesykdommer, mens det har vært mindre kjent om denne bedringen er varig over flere år.

I den nye studien som forskere fra Sykehuset i Vestfold publiserte i fagtidsskriftet JAMA 16. januar 2018 sammenliknet vi nærmere 1000 pasienter som valgte operasjon med like mange som ikke valgte operasjon og fulgte dem i opptil 10 år.  Hele artikkelen kan leses her (ekstern lenke).

Studien viste at flere av de som ble operert, fikk en eller annen komplikasjon eller bivirkning flere år etter operasjonen. Dette gjaldt blant annet behov for en ny operasjon, magesmerter og tablettbehandlet depresjon.  Flere av de som ikke ble operert hadde imidlertid også liknende plager, hvilket tyder på at fedme i seg selv kan gi økt risiko for denne typen komplikasjoner. Dagsrevyens oppslag som antydet at halvparten fikk nyoppstått depresjon var feil.

Mange kan slutte med medisiner

Forskningsrapporten viste at omtrent 9 % av de opererte og 6 % av de som ikke ble operert fikk medisin for depresjon (50% økt risiko).  Her er det også viktig å understreke at 1 av 4 som ble behandlet for depresjon før behandling i begge behandlingsgrupper (kirurgisk og ikke-kirurgisk) sluttet med medikamenter mot depresjon i løpet av oppfølgingstiden. 

De gode nyhetene fra vår studie bør heller ikke undervurderes: Over halvparten av de som ble operert kunne slutte med diabetesmedisin, og mange kunne også slutte med blodtrykksmedisin og kolesterolsenkende medisin.

Udokumenterte påstander

Moholdt hevder at sykehuset ikke informerer pasientene om muligheten til et ketogent kosthold i stedet for operasjon, og at med et «ketogent kosthold ville de fleste av pasientene fått vektnedgang og god helse, helt uten komplikasjoner og bivirkninger.» Dette er udokumenterte påstander som viser både manglende innsikt i fagfeltet og manglende respekt for de plager pasientgruppen med sykelig overvekt opplever.

De fleste som søker hjelp hos oss har prøvd det meste av dietter og slankekurer, inkludert ketogene dietter, men har ikke nådd sine behandlingsmål. Vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer og internasjonale retningslinjer viser at ingen diett har vist seg å være særlig bedre enn andre, og ingen kjent diettbehandling kan vise til langtidsresultater i nærheten av det man kan oppnå med hjelp av vektreduserende kirurgi. 

Våre fagfolk gjør likevel hva de kan for å hjelpe til med kunnskapsbaserte råd om både kosthold, livsstilsendring og kirurgiske behandling, og vi skal bruke den nye kunnskapen til å gi pasientene enda bedre informasjon slik at de selv kan velge hvilken type behandling som passer dem best.