Tretti år med matintoleranser i familien gjør at jeg har lært meg noe om raske karbohydrater

Sykelig fedme er firedoblet de siste 20 årene, altså paralllellt med økt tilgang på raske karbohydrater, skriver Toril Sandtorv.

Sykelig fedme er firedoblet de siste 20 årene, altså paralllellt med økt tilgang på raske karbohydrater, skriver Toril Sandtorv. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Våre livsstilsykdommer og vår tilgang på raske karbohydrater har en stor sammenheng.

DEL

MeningerMarte Bottolfs, du har så rett. Mitt innlegg om kosthold er mye basert på egne meninger (gjerne synsninger om du vil) fra et langt liv. I tretti år har jeg levd med autoimmune sykdommer og matintoleranser i familien, det skjerper interessen – og det skaper nødvendighet for kunnskap. Jeg har for eksempel vært på kurs og ulike foredrag med fem forskjellige leger som alle støtter mitt syn og de har gitt meg den forståelsen jeg sitter med i dag: Nemlig at våre livsstilsykdommer og vår tilgang på raske karbohydrater har en stor sammenheng.

Sykelig fedme er firedoblet de siste 20 årene, altså paralllellt med økt tilgang på raske karbohydrater. Når jeg da skriver at jeg er betenkt over havregrøtens sammensetning, er det med utgangspunkt i dens følge av melk (melkesukker) og sukker som gjør noe med blodsukkeret vårt. At havregrøten i en slik form  skal gi stabil næring fram mot lunsj – det er vel ikke sikkert. Havre i seg selv derimot, det gir næring, er fiberrikt og glutenfritt – og det er bra!

1.Din påstand om at jeg fraråder havregrøt er altså feil.

Du sier at kun 20-25% av befolkningen  følger kostholdsrådene fra Helsedirektoratet? Min oppfatning er at folk TROR  de spiser sunt og følger råd om brød og melk til frokost, fem om dagen av frukt og grønt (dessverre tror mange at fire frukt i så måte er bra) og ellers magre produkter.

Så hva skal man gjøre med det at det er 75 – 80% som i flg. deg IKKE følger kostrådene? Hvor ligger ansvaret, tenker du? Helsedirektoratet er bakpå når de unlater å formidle negative forhold ved stivelse, en kunnskap som raskt og effektivt vil kunne gi mindre fedme – bedre helse.

BAKGRUNN: Jeg er opprørt over kostholdsrådene som gjør at vi legger på oss

Jeg tror (synser) ikke melk og brød til frokost og lunsj, og frukt som mellommåltid og knekkebrød til kvelds i tillegg til pasta, pizza, burger, pommes frittes til middag, at det gir godt grunnlag for kroppens behov!

2. Din påstand om at jeg refererer til feilanbefaling om karbohydrater, stemmer ikke!

55-60 energiprosent fra karbo er tall jeg har hentet ut fra Kosthåndboken fra Helsedirektoratet, sågar av siste reviderte utgave av 2016 der det står forklart ( s 173) en energifordeling for personer (med f eks hjerte-kar sykdommer og høyt kolesterolnivå)  – et anbefalt kosthold med 55-60%vkarbohydrater ( med maks 10% fra sukker.  Det står ingenting om at det resterende, som kommer fra stivelse, gir samme negative resultat på kroppens insulin, på blodsukker og på fett i årene våre, som sukker gjør. Det står også at fettrike matvarer er energirike og kan  føre til vektøkning dersom det totale energiinntaket blir større enn forbruket. Det lyder jo logisk. Dessverre er det ikke sagt noe om at slikt fett holder oss mette lenge, at det ikke påvirker blodsukkeret og at vi unngår behovet for påfyll av raske karbohydrater (som blir til fett i kroppen) for å holde oss «våkne» og mette.

3. Du mener at sukkeravgiften er et av få tiltak som fører til mindre handel av sukkerholdige produkter.

Skulle gjerne sett den statistikken. Det er det totale bildet av inntak av karbohydrater vi må fokusere på, vårt daglige kosthold som dessverre for svært mange (og ofte i uvitenhet) inneholder MYE energi fra raske karbohydrater som korn og fruktsukker – som igjen gjør oss fort sultne og fysne.

4. Jeg slår et slag for skolens rolle i å lære barn og unge om sammenhengen mellom kosthold og helse – der er vi enige :-)

Dessverre er det i dag ikke det vi ser mest av. Kanskje skyldes det usikkerheten i forhold til Helsedirektoratets retningslinjer, hva vet jeg? Jeg ville i alle fall vurdert å følge lege Berit Nordstrand sine prinsipper (vil du høre mer om de, så møt opp på Kostholdskonferansen i Larvik 10. februar) Hennes anbefalinger avviker sterkt fra det jeg leser i boka fra  Helsedirektoratet.

Selv velger jeg å fortsette å følge den linjen jeg har kommet fram til som et godt resultat for min helse og min vektkontroll: Et variert kosthold basert på rene gode råvarer fra villfisk, beitedyr, olivenolje, meierismør og kraft, økologiske grønnsaker og egg, bær og nøtter.

Ja, også kokosfett!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags