Jeg er opprørt over kostholdsrådene som gjør at vi legger på oss

VELG BORT: Hvetemel, fruktsukker og raffinert hvitt sukker blir til fett i kroppen og legger seg på magen, det bør vekk fra kostholdet, skriver Toril Sandtorv.

VELG BORT: Hvetemel, fruktsukker og raffinert hvitt sukker blir til fett i kroppen og legger seg på magen, det bør vekk fra kostholdet, skriver Toril Sandtorv. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hvorfor får vi så unyansert kostholdsveiledning på helsestasjonen, så liten oppfølging av fastlegen, så mangelfull kunnskap gjennom skolen?

DEL

KommentarJanuar byr på så mangt, noen forventninger, nye forsetter, økte avgifter, spekulative slankekurer og mismot over det man likevel ikke får til.

SINT:

Jeg er så sint på alle umulige slankekurer i fargerike kostbare publikasjoner hvor noen skal tjene penger på «folk i nød». Ingen slankekur holder! Kun ren sunn riktig sammensatt mat som gjør deg mett holder. Den holder deg frisk også. Jeg leste nylig at Grete Roede hadde slanket halve Norge, men jeg kan ikke si jeg ser de store resultatene av det.

OPPRØRT:

Jeg er så opprørt over økt sukkeravgift og helsedirektoratets retningslinjer for ernæring, det er riv ruskende galt fokus. I Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, anbefales det et kosthold med en energiprosent fra karbohydrater på 55-60. Også til diabetikere. Ved 2000 kalorier daglig, tilsvarer det 300 gram karbohydrater.  Ernæringsmessige behov? Til sammenligning får sumobrytere anbefalt 67%  av dette - det sier vel litt? Ingen ønsker å se ut som en sumobryter.

Skal sukkeravgift bedre kostholdet? Det er stivelse vi stort sett daglig får for mye av. Pasta, pizza og brød. Men staten tjener jo raske kroner, tenk om de i det minste ville bruke dette overskuddet til å forske mer på dagens kosthold og dens innvirkning på helsa vår.

I dag får kraftig overvektige tilbud om slankeoperasjon framfor kunnskap og hjelp til et kosthold som ville fått kiloene til å rase nedover og helsa til å peke oppover, og  de ville fått et  langt enklere liv i etterkant.

OPPGITT:

Hvorfor får vi så unyansert kostholdsveiledning på helsestasjonen, så liten oppfølging av fastlegen, så mangelfull kunnskap gjennom skolen?

BETENKT:

Jeg blir glad når jeg leser at Greveskogen serverer gratis havregrøt til frokost for elevene,  men hva med å vurdere andre alternativ? Får vi stabilt blodsukker av havregrøt? Det kan være, om den har følge av bær og godt smør eller olje. Men har den følge av raffinert sukker og melkesukker fra melk, blir ikke blodsukkeret stabilt. Server dem alternativt en sunn smoothie av 2 dl kokosmelk, 50g mandler, 50g bringebær, 1 egg og 1ss olivenolje.

Den gir god sammensatt næring som holder lenge, og som hvverkenrigger blodsukker eller skjøre tarmer. Den kan ikke sammenlignes med smoothie-sukkerbombene fra hyllemeterne i butikken. I Ifølge Matkontrollen på Tv2 forrige uke inneholder kjøpesmoothie like mye sukker som brus.

GLAD:

Jeg blir så fornøyd når Tønsbergs Blad 20. januar vier en hel side til lege Berit Nordstrands omtale av egen bok.  For hennes syn på helse er så innmari bra, og så lett formidlet. Det er et troverdig og helsebringende kosthold, som kommer våre livsstilsykdommer til livs. 10. februar kommer hun til Kostholdskonferansen i Larvik.

OPPRØMT:

Når befolkningen får kunnskap om insulinet (insulin er et fettlagringshormon)- og blodsukkerets påvirkning på kroppen,  kommer vi også fedme til livs. I dag har vi tilgang på ferdigmat og dårlig produsert mat som inneholder veldig mye raske karbohydrater som for eksempel stivelse.  Det setter seg på magen og i blodårene våre. Gjennom god informasjon vil vi forstå at vi må spise mer ren og ubearbeidet mat, mat som gir oss god energi. 

Da bør vi fjerne hvetemelet først og fremst. Deretter fruktsukkeret. Og raffinert hvitt sukker selvfølgelig. Det er disse faktorene som blir til fett på kroppen. Vi får rett og slett  for mye karbohydrater i løpet av en dag. Fett er energi som kroppen trenger. Energi fra raske karbohydrater trenger vi ikke.  Jojo-effekten av et ustabilt blodsukker gjør oss fysne. Mindre karbohydrater og mer fett gjør oss slanke og mette.  

TRENING:

Folk trener og trener.  Og trening er bra. Men man blir ikke slank av å trene. Men mer sulten. Maten vår har blitt til nytelse mer enn næring, autoimmune sykdommer øker, energinivået synker, livsstilsykdommer og plager gir bekymringer.

Jeg slår et slag for bevegelse og frisk luft i skog og mark. Og lag maten sjøl: Kjøtt fra beitedyr, fisk (omega3), økologiske matvarer, god næringsrik kraft, godt smør, olivenolje, nøtter, egg, grønnsaker og bær. Og en god kake i helgen   Det holder det. 

Og husk D- vitamin.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags