Et moderne barnevern

LYSPUNKTER: Barnevernet skal ha et positivt syn på familiene de møter. Utgangspunktet bør være å lete etter styrker som familiene kan bygge videre på. Foto: Anne Charlotte Schjøll

LYSPUNKTER: Barnevernet skal ha et positivt syn på familiene de møter. Utgangspunktet bør være å lete etter styrker som familiene kan bygge videre på. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Både innbyggere og fagfolk må vite hvordan de på en enkel måte kan komme i kontakt med barnevernet. Når noen banker på barnevernets dør, må de bli møtt av noen som har tid til å snakke med dem.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerBarnevernet har en av samfunnets viktigste oppgaver, ivaretakelse og beskyttelse av utsatte barn. Barnevernet blir imidlertid ofte utsatt for kritikk, senest i Tønsbergs Blad, 19. januar. Av og til gjør vi for lite, andre ganger gjør vi for mye. Sannsynligvis er noe av kritikken berettiget, men andre deler ikke alltid er berettiget.

Barnevernet jobber med mange vanskelige saker, som er av veldig stor betydning for enkeltmennesker. Vi prøver alltid å gjøre gode vurderinger, som er til det beste for barn og familier. Likevel må vi erkjenne at barnevernet av og til gjør for dårlige eller feilaktige vurderinger.
Barnevernet i Tønsberg jobber aktivt for å bli et bedre barnevern. Dette innlegget vil peke på fem områder som bør kjennetegne et moderne barnevern.

Det første kjennetegnet er at barnevernet har et positivt syn på familiene de møter. Utgangspunktet bør være å lete etter styrker som familiene kan bygge videre på. Med riktig veiledning og hjelp, vil mange familier settes i stand til selv å håndtere utfordringene de står overfor. Når det er skadelig for et barn å være i familien skal det selvfølgelig flyttes, men målet bør alltid være å hjelpe familiene med minst mulig inngripende tiltak.

Det andre kjennetegnet er at barnevernet er gode på forebygging og tidlig innsats. Kommunene må prioritere riktig, slik at midler til forebygging og tidlig innsats blir tilgjengelige. Målet bør være at flest mulig får hjelp før utfordringene blir så store at det blir nødvendig med meldinger til barnevernet. I de tilfellene hvor barnevernet får bekymringsmeldinger, må de gi effektiv hjelp så tidlig som mulig. Umiddelbart etter at en melding er mottatt, bør behovet for hjelp vurderes, og endrende tiltak igangsettes.

Et tredje kjennetegn er at barnevernet forholder seg til forskningsbasert kunnskap. Dokumentert viten må være styrende når barnevernet bygger opp tiltak. Personlige preferanser, interesser, ideologi eller lignende skal ikke styre de valg vi gjør. Vi bør i minst mulig grad tilby utsatte barn og familier tiltak med ukjent virkning. Så langt det er mulig bør vi tilby tiltak med dokumenterbar positiv virkning.

Det fjerde kjennetegnet er at vi har et samarbeidende barnevern. Dette innebærer et barnevern som samarbeider godt, både med barna, familiene og andre som ønsker å bidra til barns beste. For å lykkes med dette, er det avgjørende at de ansatte evner å etablere gode relasjoner, både til dem som skal hjelpes og til samarbeidspartnere.

En kommunal barnevernstjeneste kan ikke alene håndtere utfordringene barn i kommunen har. Skal vi lykkes med forebygging og tidlig innsats må mange arbeide sammen. Viktige samarbeidspartnerne er frivillige organisasjoner, helsestasjoner, barnehager, skoler, pedagogisk psykologiske tjenester, avlastningstiltak, barne- og ungdomspsykiatri, med flere. Et godt samarbeid må være preget av gjensidig tillit og tiltro til at andre utfører det de skal på gode måter.

Det siste kjennetegnet er at barnevernet er preget av åpenhet og tillit. Et åpent barnevern er lett tilgjengelig, ikke et barnevern som er gjemt bak lukkede dører. Barnevernet bør vise seg fram på arenaer hvor barn og familier ferdes. Barnevernet skal være et sted hvor både foreldre og fagfolk kan komme for å drøfte spørsmål de har om barn.

Både innbyggere og fagfolk må vite hvordan de på en enkel måte kan komme i kontakt med barnevernet. Når noen banker på barnevernets dør, må de bli møtt av noen som har tid til å snakke med dem. Barnevernet bør også være en aktiv aktør i den lokale pressen. De må også være flinke til å bruke et enkelt og lett forståelig språk. Bruk av faguttrykk og paragrafer kan av og til være hensiktsmessig, men i mange tilfeller bidrar det ikke til åpenhet og tillit.

Et barnevern som har disse kjennetegnene vil ofte gjør en veldig god jobb. De har tillit i befolkning og gir barn virkningsfull hjelp på et tidlig tidspunkt. I slutten av februar begynner det en ny fast barnevernleder i Tønsberg kommune. Hun vil på en målrettet måte – sammen med ansatte og kommunes øvrige ledelse – videreføre arbeidet med å utvikle et moderne barnevern.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags