EU er på nedtur - og de rike på opptur

NEDTUR: EU har sett sine beste dager og er på nedtur. Nå knaker det i hele unionen, skriver forfatteren.

NEDTUR: EU har sett sine beste dager og er på nedtur. Nå knaker det i hele unionen, skriver forfatteren. Foto:

Av

Høyre vil inn i EU. Også Venstre kan si ja. Men da er de trolig ikke på linje med flertallet i EU. I målingene til Eurobarometer heter det at 6 av 10 støtter utviklingen. Disse målingene blir nå hardt kritisert av uavhengige forskere.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kilden her er bla. danske Information, Süddeutsche Zeitung (3.12. 2019) og Det tyske senter for europeisk sosialforskning i Mannheim.

Grunnen er at folk ikke vil svare. I 2018 svarte bare 15 prosent i Tyskland, 31 prosent i Frankrike, 27 prosent i Storbritannia og 22 prosent i Italia. Til dette sier forskerne at en slik svarprosent ikke gir svar, man må minst ha 40-50 prosent. Det antas at de som er mest for EU er mest villig til å svare, og dermed får man "ja". Det kunne like gjerne vært "nei".

Tyske EconStor, en publikasjonsserver for vitenskapelig faglitteratur, sier at spørsmålene ikke holder vitenskapelig standard, men visker ut forholdet mellom forskning og propaganda. De er nemlig slik utformet at de fører til "integrasjonistiske resultater", at folk altså ønsker integrasjon med mer makt overført til Brussel. Ifølge disse forskerne er spørsmålene "overkompliserte, hypotetiske og kunnskapsinadekvate" og bryter reglene for god forskning. Og det foregår "strategisk fjerning" av spørsmål som har ført til "uønskede" resultater.

Økende sosial nød

En grunn for folk til å være imot, er at det går dårlig for stadig flere i EU. Forskjellene blir større. Fattigdom, nød og arbeidsløshet øker. Over 4 millioner i Storbritannia er "in deep poverty" (The Guardian, 29.7. 2019) mot 2,4 millioner i 1985 (Wikipedia). Og i Frankrike: 0,5 millioner arbeidsløse i 1968 er blitt til 3,5 millioner i dag! (Le Monde 27.5. 2018). Mens 9,3 millioner (14,7 prosent) i 2018 er fattige mot 7,3 millioner i 2004. Og for to år siden meldte Eurostat at 112 millioner (22,4 prosent) i EU levde "at risk of poverty", og at dette gjaldt 25 prosent av alle barn i Europa.

Gjennom 1900-tallet ble ulikheter gradvis redusert i Europa. Nå øker de igjen gjennom EUs markedsliberalisme, vanvittige konkurranse, globalisering og massiv avindustrialisering som bare de superrike tjener på - for de rykker nå kraftig ifra (Pikkety).

I Tyskland meldte regjeringen om 15,7 prosent fattige (13 millioner) i 2017 mot 12,7 prosent i 2002. 19,7 prosent av dem er barn. 10 prosent av alle i jobb er fattige, og offisielt er 2,4 millioner arbeidsløse. Men der hevder en rekke forskere at tallet minst er 3,76 millioner. Dessuten er 650.000 hjemløse, et tall som snart kan bli til 1,2 millioner (Die Zeit). Mens 1,5 millioner får gratis mat hos organisasjonen Tafeln.

Sosial dumping

På 1980-tallet startet en smertefull avindustrialisering som rev grunnen bort under arbeiderklassen i mange land. Sosialdemokratene forsvarte dem ikke, og fikk voldsom tilbakegang. Det gamle industrisamfunnet ble et tomt skall med forlatte fabrikker og ledighet, takket være EUs "frie flyt". Tusener av bedrifter ble nedlagt eller ført til land med lave lønninger.

Raseriet over denne nøden har ført til brexit i den britiske arbeiderklassen og til de rasende gule vestene i Frankrike. Samtidig har store konserner kjøpt opp og nedlagt ufattelige mengder industri i Øst-Europa. 22-25 millioner har derfor utvandret fra øst for å finne arbeid, noe som har ført til sosial dumping og mer nød i vest.

Nå er det blitt slik at folk konkurrerer med hverandre om å ligge lavt i lønn - mens de superrike gnir seg i hendene. Men det er ingen grunn til å moralisere over at folk fra øst prøver å komme ut av fattigdommen, det ville vi alle gjort - vi bør heller se dem som ofre for et EU-system som gjør dem maktesløse.

Når folk protesterer mot utlendinger som tar jobbene deres, kaller EU-lederne dem for "nasjonalistiske". Men det de vil, det er å få tilbake demokratiet og innflytelsen på eget liv og arbeid som EU-regelverket har fratatt dem. For nå er det forbudt å beskytte eget næringsliv og industri. Dette håper de å oppnå gjennom brexit. For ingen ønsker vel å gi fra seg jobbene sine?

Det er særlig folk som har trygge jobber som kaller dette "nasjonalisme". Hvis leger, lærere, økonomer, forskere, teknikere ingeniører m.fl. måtte avgi sine jobber til folk som gikk for halv lønn, ville de selvsagt protestere. Ville det da vært "nasjonalisme"? Vi vet svaret.

Den grådige eliten bak økende forskjeller er på opptur. Men EU har sett sine beste dager og er på nedtur. Nå skaker det i hele unionen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken