Hvis dette blir det siste jeg sier til deg ...

Hvis jeg virkelig kunne bestemme hva mine siste ord til mine aller kjæreste skulle bli. Hva ville det vært, spør Marie Olaussen.

Hvis jeg virkelig kunne bestemme hva mine siste ord til mine aller kjæreste skulle bli. Hva ville det vært, spør Marie Olaussen. Foto:

Av
DEL

SkråblikkTre godt voksne søstre hadde møttes på biblioteket for å bytte julekort. De drakk kaffe og snakket om barnebarna, om julegaver, om helsa, om livet.

Jeg satt med ryggen til. Leste i en bok, drakk kaffe og smilte for meg selv av de tre fine søstrene. Så godt å ha hverandre. Så godt å ha noen å dele livet med. Noen som kjenner deg. Som kjenner historien din. Hele historien.

De tre stemmene skled ut og inn av ørene mine. Samtalen var jo ikke for meg eller noen av de andre leserne som satt der. Jeg bladde om og leste videre.

Jeg fikk ikke helt med meg hvorfor det snudde. Men plutselig hadde stemningen mellom søstrene sunket noen hakk. Ordene som falt var ikke lengre hverdagslige. De var harde og kalde. Den ene snakket med høy stemme. Den andre hysjet. Den tredje lette etter et grupperom for å fortsette samtalen. Det var ingen ledige rom. Krangelen fortsatte. Jeg snudde meg om mulig enda mer bort. Dukket ned i boka. Den ene høylytte beskyldningen tok den andre.

– Sånn har du alltid vært. Det er det mange som sier.

Jeg skal ikke gå i detaljer. Men det ble vanskelig å konsentrere seg om boka. Jeg skuttet meg og håpet at de ville klare å avslutte uten å måtte gå sinte og sårede hver til sitt.

LES OGSÅ: Mats (23) kollapset på tur: – Det er mitt største nederlag. Jeg trakk pusten før jeg trykket på publiser (+)

Noen må snart si beklager, tenkte jeg. Men nei. På veien ut snudde den ene søsteren. Hun kom tilbake.
Nå sier hun at dette var leit, tenkte jeg. Nå sier hun at dette må vi rydde opp i.
Men det hun sa var dette:

– Hvis dette blir det siste jeg sier til deg ... så SKJERP DEG!

Før søsteren svarte: – Takk. Og hvis dette blir det siste jeg sier til deg ... SKJERP DEG SJÆL!

Jeg holdt pusten. Jeg fikk vondt i magen. Søstrene gikk. Jeg ble sittende.

Hvis dette blir det siste jeg sier til deg. Tenkte jeg.

Hvis jeg virkelig kunne bestemme hva de siste ordene til mine aller kjæreste skulle bli - hva ville det vært?

LES OGSÅ: Tuva (17) tar et oppgjør med «haterne»: – De kan sende meg så mange blikk de bare vil 

Kjære Ida, søstera mi. Jeg elsker deg. Det har jeg gjort fra den dagen du ble født. Selv om jeg i min barnlige frustrasjon slo deg en gang. Så neseblodet rant. Jeg vet jeg kan gå deg på nervene noen ganger, men takk for at du sier ifra på en måte som gjør at jeg ser meg selv på nytt og kan endre meg. Takk for at du bryr deg om meg, og hjelper meg og lar meg få være en del av hverdagen din.

Kjære pappa. Jeg elsker deg. Takk for at jeg ble meg. Takk for at du har fått meg til å forstå at alle har en verdi. At alle fortjener min respekt. At det er viktig å stå opp om morran, at det er viktig å ta i et tak, å få ting gjort, å hjelpe andre som trenger det. Takk for at du får meg til å le av det mørke og absurde og glede meg over det aller minste og det virkelig store. Og takk for at du hjalp meg å henge opp de lampene her om dagen. De lyser virkelig opp tilværelsen!

LES OGSÅ: Synne slet med depresjon og rus – nå skal hun til VM 

Kjære mamma. Jeg elsker deg. Takk for at du bekymrer deg for meg og gleder deg med meg. Takk for at du alltid er der og alltid har vært der. At du har lært meg å elske bøker og blomster. Takk for at du har gitt meg vaner og tradisjoner jeg nå lærer bort til ungene mine. Takk for at du har vist meg at rettferdighet er grunntonen i livet og at det er fint å være snill. Takk for at du aldri kjeftet på meg. Du er et forbilde når jeg oppdrar barna mine. Jeg får det ikke til som deg, men det går seg nok til.

Kjære kjæresten min. Jeg elsker deg. Resten av teksten har jeg lagt i en konvolutt. Du kan lese den når du er alene, det får være måte på til kliss i avisa.

Og helt til slutt:

Kjære dere tre på biblioteket. Jeg tenker på dere. Jeg håper dere har funnet tilbake til hverandre. Jeg håper dere snakker sammen igjen om barnebarn og ryggvondt og om været.

Om det så er det siste dere sier til hverandre. Det er tross alt snart jul.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags