Hvorfor kan ikke våre barn etablere seg i Færder kommune?

BEKYMRET: Den gang var min kommune den kommunen i landet som kunne skilt med høyest tilbakeflyttingsprosent, 70 % blant guttene og 67 % blant jentene, skriver Øyvind Rygh. Nå har tallene snudd dramatisk.

BEKYMRET: Den gang var min kommune den kommunen i landet som kunne skilt med høyest tilbakeflyttingsprosent, 70 % blant guttene og 67 % blant jentene, skriver Øyvind Rygh. Nå har tallene snudd dramatisk. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg er født og oppvokst på Nøtterøy, og har her klart å bli 55 år. Jeg ser at barn av øyfolket ikke makter å flytte hjem etter endt utdannelse. Jeg spør meg selv om dette er fordi våre øyer har blitt mindre attraktive i tiden siden midten av 80 tallet, da jeg etablerte meg.

Den gang var min kommune den kommunen i landet som kunne skilt med høyest tilbakeflyttingsprosent, 70 % blant guttene og 67 % blant jentene.

Offentlige arbeidsplasser

Våre folkevalgte politikere har i de siste tiårene lagt til rette for en politikk som har avviklet vesentlige kompetansearbeidsplasser, både i Færder, tidligere Nøtterøy og Tjøme, og i Tønsberg kommune. Når sentrale politikere blir konfrontert med dette, er argumentene at den virksomheten vi ser forsvinne er lite fremtidsrettet eller lite egnet som næringsvirksomhet i våre kommuner.

Det finnes til og med de politikere, selv på borgelig side, som tror at Tønsberg og Færder kommunes viktigste næringssatsing er offentlig sektor. Etter min ringe forstand er ikke det i nærheten av noen allment akseptert definisjon av hva næringspolitikk egentlig betyr.

At det er og blir etablert et vesentlig antall offentlige arbeidsplasser i vår region er selvsagt bra. Men at dette er næringspolitikk, det tror jeg faktisk at regionens politikere må «lengre ut på landet» for å innbilde befolkningen.

I dag er Færder kommune blant de 60 dårligst av ca. 420 kommuner i Telemarksforsknings næringsindeks, og vi blir stadig dårligere.

Gullkysten

Våre kommuner var for bare få ti år siden blant de mest kraftfulle verdiskapende kommunene i landet, med initiativrike og nyskapende entreprenører av mange slag.

Vestfoldkysten ble kalt gullkysten. Inntektene i befolkningen her var i snitt var mange ganger høyere enn landsgjennomsnittet. I dag kan vi vel ikke lengre si at dette er tilfelle.

Vi ligner mer og mer på den norske befolkningen i områder i Spania hvor arbeid og verdiskapning er en saga blott, og leiligheter blir nå promotert og satt opp i Benidorm-fart for en større og større andel velstående eldre fra lengre inne i Oslofjorden. Med stor kjøpekraft utkonkurrerer de våre barn fra å etablere seg her hjemme hos oss på øyene.

Mangler yngre barnefamilier

De som forsvarer denne Costa Del Færder tankegangen argumenterer med at leilighetene blir bygget for vår egen kommunes eldre innbyggere, som ønsker å flytte i leilighet. De samme politikerne sier med fast overbevisning at de ikke legger til rette for ferieleiligheter, det er bare ikke boplikt!. De mener det «fine» med nettopp denne politikken er at ungene våre kan ta over eiendommene som de eldre da flytter ifra!

Statistisk sentralbyrå viser med all tydelighet at FrP og Høyre her ikke lykkes og at de tar feil. Kommunestatistikken viser med tydelighet den kraftige økningen av eldre i kommunen. Den alt tydeligere mangelen på yngre barnefamilier mellom 25 og 40 år burde fortelle alle at vi er på helt ville veier.

Foto:

Få har mulighethet til å bo i Færder

I manns minne har øyfolket ønsket å bosette seg i nærheten av vannet eller på Teie. Alle eiendommer i disse områdene kan vise til stort prispress, og i vesentlig grad går dette på bekostning av våre egne barn.

Med viten og vilje har man tillatt den ene virksomheten etter den andre å flytte og eller legges ned.  Man evner ikke politisk å legge til rette for ny næringsvirksomhet, men legge heller kjepper i hjulene for den eksisterende. Det er ikke merkelig at det heller ikke er mulig å bo og arbeide i samme kommune.

Så er det store spørsmålet: Er det virkelig så farlig at vi får færre og færre innbyggere i arbeidsfør alder i kommunen. Er det farlig at befolkningen i Færder nå i snitt er ti år eldre enn i Sandefjord, og fem år eldre enn i Tønsberg?

Svaret på dette spørsmålet er definitivt et høyt og rungende JA. Barnehager, eldreomsorg, skoler etc., finansieres gjennom inntektsskatten. Hvis ikke det er tilstrekkelig med inntekter, og kommunes inntekter primært er nettopp inntektsskatt, så skaper dette budsjettavvik. Som følge av dette må de samme politikerne legge ned barnehage avdelinger, redusere SFO, spare på utgifter til helse, til skole og annet som kommunes innbyggere med stor forventning har sett på som opplagte velferdsgoder i vår kommune. 

Befolkningen reduseres

Det har aldri vært bygget flere boliger i Færder enn det som planlegges nå og boligreserven er mer enn betydelig. Dog øker ikke befolkningen, tvert i mot er befolkningen redusert med 58 innbyggere i 2018.

SSBs statistikk viser klart ovennevnte trend, gjennom sine prognoser for befolkningsutvikling fremført til 2040. Det er tilgjengelig for alle på www.ssb.no. Her ser man tre forskjellige scenarier, så hvis vi velger å benytter det mest moderate av disse scenariene for de to kommunene, skal Tønsberg inkludert Re, gå fra dagen 54981 innbyggere til 63500 innbyggere i 2040. Det vil si 15,6% vekst, i samme periode skal Færder gå fra dagens 26734 innbyggere til 27500 innbyggere en vekst på 2,8%. Setter man dette opp mot trenden i alderssammensetning og kommunens evne til å tilrettelegge for eksisterende kompetansearbeidsplasser - eller for ikke snakke om legge til rette for nye arbeidsplasser - blir det ikke mange som kan regne Færder kommune som sin arbeidsstedskommune.

Færder kommunes egne 2100 ansatte vil med ovennevnte politikk måtte håndtere et stadig større budsjettunderskudd. Dette må enten hentes inn via skatter og avgifter fra en stadig mindre og mindre skattbar befolkning. Ellers må kostnadene reduseres, som vil bety færre og dårligere tjenester og reduksjon i antall ansatte.

Kortsiktig øknomisk gevinst

Dere som velgere har egentlig bare to valg når kommunevalget kommer i september, og dette valget består i. Valget mellom de partier som ønske en vital levende kommune for alle hele året, eller de partier som ønsker å fortsette arbeidet med å realisere Costa Del Færder, en kommune som kun er befolket sommerstid av de eldre velhavende og med besøkende barn og barnebarn på ferie hos besteforeldre, og som vinterstid sover og går i dvale, slik som sovekommuner gjør!

Jeg tror ikke dette er for sent. Hvis ikke vi tar skjeen i en annen hånd, vil vi verken få tilbake det som engang var, ei heller kunne bevare øyene slik de er i dag. Kreftene som i dag virker vil uten omtanke rasere alt det som gjennom generasjoner har blitt bygget opp i jaget etter kortsiktig økonomisk gevinst.     

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags