Fylkesmannens rolle som veileder i bypakka

Fylkesmann Per Arne Olsen

Fylkesmann Per Arne Olsen Foto:

Av

Eldar Dybvik har i et leserinnlegg synspunkter på Fylkesmannens rolle som veileder i prosessen rundt valg av trasé for ny fastlandsforbindelse fra Færder til Tønsberg. Innlegget trenger noen kommentarer.

DEL

MeningerKommunene Tønsberg og Færder og fylkeskommunen var i fjor vår uenige om trasé for ny fastlandsforbindelse. Etter ønske fra kommunene innkalte Fylkesmannen til møte for å gi veiledning om hvordan den fastlåste situasjonen kunne håndteres. Dette fremgår av saksdokumentene Dybvik har fått oversendt fra oss. Referater fra møtene har for øvrig vært åpent tilgjengelige, og de fleste er publisert på bypakkens nettsider.

Det er altså ikke riktig det Dybvig skriver, at «det står ingenting om hvem som har bedt om møtet». La meg også understreke at på det første møte var representanter for alle partier/lister i Tønsberg, Færder og fylkestinget invitert. Fylkesmannsinstruksen sier at Fylkesmannen etter eget initiativ skal gi veiledning til kommunene og fylkeskommunen. Dessuten sier plan- og bygningsloven at kommunene i et interkommunalt plansamarbeid ved uenighet kan be Fylkesmannen om å megle. I denne saken ba partene Fylkesmannen om å innkalle til møte. Da gjorde Fylkesmannen det.

Dybvig mener at Fylkesmannen var inhabil til å megle i saken, og påstår at «hverken fylkesmannen selv eller deltakerne har vurdert dette». Det er faktisk feil. For det første: Det var godt kjent for kommunene og fylkeskommunen at Fylkesmannen i høringsuttalelse, og i aviskronikker, hadde hatt klare synspunkter på hvilket alternativ som burde velges for ny fastlandsforbindelse. Fylkesmannen hadde anbefalt et annet alternativ enn de to kommunene ønsket. I første møte tok jeg derfor opp spørsmålet om partenes tillit til Fylkesmannen som prosessveileder.

Jeg presiserte at dersom partene ønsket det, kunne vi anmode departementet om å gi en annen Fylkesmann denne oppgaven. Kommunene og fylkeskommunen ga klart uttrykk for at de hadde tillit til Fylkesmannen i Vestfold som prosessveileder, selv om vi hadde hatt meninger om saken.

Konklusjonen fremgår av referat fra første møte: «Det var enighet om at man ønsker Fylkesmannen i Vestfold som prosessveileder og sekretariat for gruppens arbeid.» For det andre: Uansett hva Fylkesmannen skulle ha ment, var det kommunene og fylkeskommunen som suverent skulle fatte vedtak i saken.

Kort oppsummert: Kommunene tok kontakt med Fylkesmannen og ønsket vår veiledning i en fastlåst situasjon. På mitt spørsmål uttrykte kommunene eksplisitt tillit til Fylkesmannen som prosessveileder. Vår rolle var å tilrettelegge for en prosess som skulle klargjøre om det var mulig å bli enige om en løsning for ny fastlandsforbindelse, uansett hva løsningen måtte bli. Dette er Fylkesmannens jobb, nedfelt i fylkesmannsinstruksen og plan- og bygningsloven. Så kan man like eller mislike resultatet av prosessen. Det er imidlertid en helt annet diskusjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags