Hvor ble det av Paris-avtalen i fastlandsforbindelsen?

KLIMA: Kostnaden for ny fastlandsforbindelse varierer med anslag fra 4 til 6 milliarder kroner. Dette er enormt store investeringer i et prosjekt som ikke møter de forpliktelsene vi har om utslippsreduksjon av klimagasser, og heller ikke regjeringens og stortingets forventninger om at økning i persontransport skal taes med kollektiv, sykkel og gange, skriver Geir Hestvik.

KLIMA: Kostnaden for ny fastlandsforbindelse varierer med anslag fra 4 til 6 milliarder kroner. Dette er enormt store investeringer i et prosjekt som ikke møter de forpliktelsene vi har om utslippsreduksjon av klimagasser, og heller ikke regjeringens og stortingets forventninger om at økning i persontransport skal taes med kollektiv, sykkel og gange, skriver Geir Hestvik. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI Paris-avtalen og fra Klima-møte i Katowice blir vi advart om at konsekvensene av en temperaturøkning på 2 grader er langt større en tidligere antatt, og det nye målet er satt til 1,5 grader.

Forskere tror 1,5 graders målet er svært ambisiøst og dersom vi skal klare å nå dette målet må det settes inn tiltak som hver enkelt av oss vil kunne oppleve som negativt. Det er dette som er ditt og mitt bidrag til Paris-avtalen, det at vi må gi slipp på noe vi gjerne vil ha, men ikke kan få.

Paris-avtalen er ikke noe du og jeg kan dytte foran oss til kommunen som dytter den videre til fylket som igjen dytter den tilbake til regjering og storting.

Regjering og storting kan prate og signere så mye de vil, men det hjelper lite hvis ikke fylker, kommuner og du og jeg vil følge intensjonen i Paris-avtalen.

Paris-avtalen handler om deg og meg, skal målene nåes er den avhengig av at vi er villige til å endre noen av våre vaner.

Du og jeg er alle oss, også ordførere, politikere, byråkrater og veiplanleggere, er en av oss. Disse må også endre noen av sine vaner og måter å tenke på.

Norge har sammen med EU lovet at utslippene av klimagasser skal være 40 % lavere i 2030 enn de var i 1990.

Ved utgangen av 2017 hadde Norges utslipp av klimagasser steget med 3 % sammenlignet med 1990. Da må vi si at det har vært en treg start og nå har vi bare 11 år igjen til å nå målet om 40 % reduksjon sammenlignet med 1990.

En av de store klima utfordringene for våre lokale politikere i dette scenariet er at vi bruker mer bil enn hva veisystemet er beregnet for, fremtidige prognoser tatt i betraktning.

Løsningen flertallet av politikere i Færder og Tønsberg kommuner samt i Vestfold Fylke har funnet fram til, er ny fastlandsforbindelse (bru eller tunnel) med tilhørende veisystem og noe investering i kollektiv, sykkel og gange.

Denne løsningen bryter med intensjonen i Paris-avtalen, og vil på ingen måte gi et bidrag til at Norge når de klimamål Norge har lovet og forpliktet oss til her hjemme og internasjonalt. Løsningen er rett og slett ikke god nok, det må tenkes nytt og alternativt.

Jeg tror at de politikere som i dag vil stemme for en av dagens foreslåtte løsninger for ny fastlandsforbindelse, med fordel bør tenke over hva de ville stemt dersom vi idag «lever i 2029» og har opplevd det som prognosene sier vi kan forvente av endringer i vær og klima de kommende 10 år.

I en slik situasjon tror jeg at flertallet av politikere først vil prioritere løsninger for kollektiv, samkjøring, sykkel, gange og mange andre alternative Smart-Transport løsninger før eventuelle vei-utvidelser for økt bruk av privatbil ble vedtatt.

Kostnaden for ny fastlandsforbindelse varierer med anslag fra 4 til 6 milliarder kroner. Dette er enormt store investeringer i et prosjekt som ikke møter de forpliktelsene vi har om utslippsreduksjon av klimagasser, og heller ikke regjeringens og stortingets forventninger om at økning i persontransport skal taes med kollektiv, sykkel og gange.

Prosessen rundt ny fastlandsforbindelse er kommet inn på et blindspor, og ble vel startet i feil ende. Prosessen bør stoppes i sin nåværende form, og startes opp med et nytt og klart mandat: Paris-avtalen skal følges, og veksten i persontransport skal taes med kollektiv, sykkel, gange og andre alternative løsninger.

Hvilke tiltak som kan settes inn for å endre våre transport vaner, og få flere til å benytte kollektiv, sykkel og gange vet vi veldig lite om og vi trenger mer kunnskap. Kunnskap kan vi få om vi benytter et tilsvarende beløp på utredning av gode løsninger for kollektiv, sykkel, gange m.m. som vi har brukt på utredning av ny fastlandsforbindelse.

I dagens regime er fordelingen ca. 1 til 10 av finansielle midler. 500 millioner til kollektiv, sykkel og gange, 5 milliarder til vei.

Vi kan med fordel få denne fordelingen mer i balanse og benytte mer til både utredninger og investeringer for kollektiv, sykkel, gange og andre Smart-Transport løsninger. Eventuelle vei utvidelser / nye veier kan så vurderes etter at vi ser hvor mye som er oppnådd ved kollektiv, sykkel, gange m.m.

Utfordringene er mange. Vi ønsker oss et godt miljø og et forutsigbart klima. Vi ønsker forbedringer, men vi ønsker ikke forandringer i en travel hverdag. Privatbilen er et gode som vi ikke vil miste. Da må vi ikke misbruke privatbilen, og ødelegge for oss selv. Vi bør unngå unødvendig bruk, og planlegge nødvendig bruk. Vi må planlegge framtiden slik at privatbilen vil fortsette som et gode, og ikke bli en belastning og et problem samfunnet på sikt ikke vil klare å håndtere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags