Flere veier til intetheten

HVA NÅ? Det var enighet mellom kommuner og fylkeskommune om Ramberg - Smørberg-løsningen. Om den noengang blir bygget, er et åpent spørsmål.

HVA NÅ? Det var enighet mellom kommuner og fylkeskommune om Ramberg - Smørberg-løsningen. Om den noengang blir bygget, er et åpent spørsmål. Foto:

Av

Bare to ting er nå sikre når det gjelder fastlandsforbindelsen: For det første at det kommer til å gå mer tid. For det andre at ingen lenger vet hva vi ender opp med.

DEL

Kommentar– Jeg føler en veldig lettelse, sa fylkesordfører Rune Hogsnes (H) da fylkestinget for ni måneder siden sa ja til avtalen med Tønsberg og Færder om å bygge bro fra Ramberg til Smørberg. Både han og mange andre trodde at nå var valget tatt. Etter nesten 30 års politisk ørkenvandring var man endelig enige om hvor denne hersens fastlandsforbindelsen skulle gå. Vi kunne se fremover. Vi kunne bygge.

Så feil kunne både Hogsnes og mange andre ta. Med nye politiske flertall på plass i både Tønsberg og Færder etter valget, er Bypakke Tønsbergregionens skjebne plutselig langt mer usikker. Flere av de mulige scenariene som kan utspille seg i tiden fremover, kan i realiteten få hele prosjektet til å kollapse:

* De nye makthaverne i Færder vil se på Vestfjordforbindelsen en gang til, selv om regjeringen i oktober 2015 bestemte at fastlandsforbindelsen skulle gå enten fra Teie til Korten eller fra Teie til Jarlsberg. Vestfjordforbindelsen fanges heller ikke opp av avtalen med Tønsberg og fylkeskommunen, og både påtroppende Tønsberg-ordfører Anne Rygh Pedersen (Ap) og Sandefjords Bjørn Ole Gleditsch (H) stiller seg kjølige til løsningen.

* Skulle Færder-politikerne ende opp med å kreve Vestfjordforbindelsen og ikke noe annet, må de dermed overtale både regjeringen, fylkeskommunen og nabokommunene hvis den skal komme på plass. Hvis ikke, bryter prosjektet sammen fordi det ikke lar seg finansiere. Det er Stortinget som til syvende og sist sier ja eller nei til bomfinansiering, og regjering og storting er vanligvis opptatt av lokal enighet i slike saker. Trolig vil de også lytte til Statens vegvesen, som tydelig har anbefalt en nord-syd-løsning.

* Men Færders nye flertallskamerater er også enige om å se på om Tønsbergs og øyenes trafikkproblemer kan løses med en forbedret ringveiløsning via Kanalbroen og Frodeåstunnelen. Her er de på linje med det nye flertallet i Tønsberg (Ap, Sp, MDG og KrF), som også ønsker en utredning av Østalternativet med parallell kanalbro. Men heller ikke Østalternativet fanges opp av regjeringens vedtak eller enigheten mellom kommunene og fylkeskommunen. Derfor har det heller ingen finansiering, så også dette vil kreve en tøff politisk kamp hvis det skal bli noe av.

Kanskje kan det ligge en mulighet for Vestfjordforbindelsen og særlig Østalternativet i et eventuelt regjeringsskifte i 2021. En regjering der MDG og/eller Sp har innflytelse over samferdselspolitikken kan kanskje se på disse løsningene med nye øyne.

Samtidig kan kommunene løpe en risiko hvis de vraker enigheten med Vestfold fylkeskommune om Ramberg – Smørberg. For hvordan vil det nye fylkestinget – med halvparten av politikerne fra Telemark – se på veiprosjektet i Tønsberg hvis alle kortene skal legges om igjen?

Hvis Vestfjordforbindelsen og Østalternativet viser seg umulig å få til, er det vel egentlig bare to muligheter som gjenstår:

* De nye flertallene i Tønsberg og Færder må gå til velgerne og si at vi må bygge Ramberg-Smørbergforbindelsen likevel, fordi det er den eneste løsningen det lar seg gjøre å stable en politisk enighet rundt og skaffe de nødvendige pengene til. Det vil garantert skuffe mange som hadde håpet på en reell omkamp om trasévalget med Høyre ute av ordførersetene.

* Droppe den nye fastlandsforbindelsen. I så fall har man igjen to muligheter: La alt være som det er, eller gjennomføre tiltak som prioriterer buss, sykkel og gange fremfor biltrafikk, f.eks. ved å lage kollektivfelt fra Teie inn til byen. Øyboernes behov for sikkerhet kan i noen grad ivaretas ved nødløsninger, hvis man da ikke vil følge Unni Hansons (Frp) gamle råd om å sveise igjen Kanalbroen.

Så hva skjer nå?

Én ting er sikkert: Det vil gå enda mer tid før man kanskje kan sette spaden i jorden og starte byggingen av en ny fastlandsforbindelse. Den har det vært jobbet med gjennom ca. 30 år, og vi vet ikke når det tar slutt. Det grunnleggende svaret på hvorfor det har tatt så lang tid, er at ingen har klart å samle hverken innbyggerne eller politikerne bak en løsning alle er enige om. Og så lenge ingen kommer i gang med å bygge, er det mulig å ta omkamper. Hele tiden. Det er nettopp det som skjer.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags