Nye Tønsberg en fattigdomsfelle?

UTENFORSKAP: Barnefattigdom i Norge handler ikke om barn som lider direkte nød, men om utenforskap, skriver Heming Olaussen (SV).

UTENFORSKAP: Barnefattigdom i Norge handler ikke om barn som lider direkte nød, men om utenforskap, skriver Heming Olaussen (SV). Foto:

Av

Økt barnetrygd er en viktig sak i nyhetene, etter at KrF fikk gjennomslag for økt barnetrygd med 1.000 kr året pr. barn. Problemet er at de fattigste familiene ikke får noen glede av vedtaket. Det er det bare kommunekassa som gjør. I de fleste kommunene.

DEL

MeningerBarnetrygda vil etter forliket mellom KrF og regjeringa utgjøre 1.055 kr pr. md. pr. barn – opp fra 970,- kr. Alle monner drar, spesielt siden barnetrygda har stått stille på dette nivået siden 1995 – i 23 år. Honnør derfor til KrF som prioriterte dette høyt.

Men – det er altså et stort men: De eneste som ikke får glede av denne økninga er de som trenger det aller mest. Det er de familiene som mottar økonomisk sosial hjelp til livets opphold. Altså de fattigste familiene blant oss. Lovverket er nemlig innretta sånn at det er opp til kommunene å vurdere om de mener barnetrygd skal regnes som inntekt. Gjør de det, blir barnetrygden trukket fra når sosialhjelpen beregnes.

Det er kun 65 kommuner i landet som ikke medregner barnetrygden – men lar disse familiene beholde den uavkortet. En av disse er Re, som fra og med 2017 har hatt dette som et enstemmig vedtak i kommunestyret, etter initiativ fra SV og FrP. I og med at Tønsberg ikke har denne ordningen, men beslaglegger barnetrygden og dermed lar den gå inn i kommunekassa, blir spørsmålet: Hva med nye Tønsberg?

LES OGSÅ: KrF vil øke barnetrygden til 20.000 kroner

Ta vare på de svakeste

Klarer den nye kommunen å ha en sosial profil og ivareta de aller svakest stilte, slik et enstemmig kommunestyre i Re har klart. Ikke nok med det – kommunestyret i Re oppmodet nåværende Tønsberg til å følge Res eksempel i vedtaket fra desember 2016. Så langt uten effekt. Men vedtaket bør forplikte de Re-politikerne som blir valgt inn i nye Tønsberg om et knapt år, og således bør det være fullt mulig å få et flertall i nye Tønsberg til å legge seg på Re sin praksis i bekjempelsen av dette samfunnsproblemet.

LES OGSÅ: Tre grunner til at du bør bry deg om barnefattigdom

Som ikke handler om barn som fryser i hjel, sulter eller lider direkte nød. Men om utenforskap – ikke å ha råd til julepresanger, til å be inn til bursdag, reise på ferie, delta i fritidsaktiviteter – alt det «vi andre» tar som selvfølgeligheter – og som kan gå i vasken hvis f.eks. det gamle kjøleskapet eller den utrangerte bilen går i stykker.

Det handler altså om solidaritet. Men mer enn det – det handler om samfunnets egenfornuft: At det «lønner seg» å inkludere alle, i arbeidsliv, skole og i det sosiale livet. Hvis ikke kan prisen bli mye høyere, på lang sikt.

LES OGSÅ: Færre barn går på fritidsaktiviteter

Ikke bra nok

Når Færder kommune nå ser ut til å i hvert fall holde den økte barnetrygden (85,- kr pr. md.) utafor sosialhjelpsberegninga, vil jeg si: Velkommen etter! Det er absolutt ikke bra nok, men det er et første skritt i riktig retning. Det kan imidlertid ikke være en lettvint løsning for nye Tønsberg, da det vil representere et stort tilbakeskritt for de 200 ungene i Re som har fått livet sitt kraftig forbedra av det framtidsretta vedtaket i Re kommunestyre. I stedet for 85 kr i påslag vil et slikt minimumsvedtak representere 885 kr i mindre inntekt pr. md. i forhold til i dag.

LES OGSÅ: Mange barn ikke har økonomisk mulighet til å delta i fritidsaktiviteter – gi barnetrygd til alle

Det grunnleggende spørsmålet blir: Hvem er kommunen til for? Svaret bør bli: For dem som trenger kommunen mest. Da er det å øke egenøkonomien til de nederst på inntektsstigen en absolutt prioritert oppgave. I Re. Og i nye Tønsberg.

MED: Heming Olaussen (SV) vil gjerne bli med fra Re inn i den nye storkommunen.

MED: Heming Olaussen (SV) vil gjerne bli med fra Re inn i den nye storkommunen. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags