Virkningsfullt vern i Oslofjorden

Av
DEL

LeserbrevStadig dukker det opp nye teorier om hvorfor fisken forsvinner i fjorden. Naturligvis er årsaken sammensatt men når alle endelig er enig om tingenes tilstand skulle man tro at løsningen ville bli noe annet enn den torskefredningen man med brask og bram kom med for noen måneder siden.

Et vern som lekker som en sil og mer er myntet på å verne noen få yrkesfiskere enn torsk eller annen fisk.
Nå sist var det avrenning fra landbruket som kom opp som et stort problem og det er en del av problemet. Forrige gang var det varmere vann på grunn av klimaendringene som har ført til at maten for torskeyngel har blitt borte, men i fredningsområdet ved Tvedestrand merker de ikke problemet i samme grad.

Derfra har jeg fått høre at robuste bestander, som man nå har i fredningsområdet, klarer seg bedre enn bestandene rundt området. Det samme kan man se i trålfrie Øresund, steder i Danmark som har vern og i Main USA hvor man i lang tid har vernet både hummer og havabbor.

De sier også at klimaendringene ikke påvirker bestandene på samme måte som i områdene rundt. Vernet av hummer som er mye likt det vi nå har innført har de hatt i tiår og alle ser at det er til beste for alle. De produserer 80 % av hummeren i USA.

Robuste bestander vil vi ikke ha. Vi har bevisst fisket ned bestandene og vi fortsetter med det. Vern i deler av fjorden slik Sosialistisk venstreparti foreslo på Stortinget var det bare Rødt og MDG som stemte for. Kort fortalt kan vernet de foreslo sammenlignes med det man har i deler av Maine. Skal man fiske nærmere land enn tre kilometer er det håndsnøre eller stang som gjelder. Dette grøsser de store partiene av og Venstre som en gang ville forby bunntråling i Oslofjorden er tause.

Fisket i fjorden har svært liten økonomisk betydning, men til tross for dette virker det som om enkelte tror de slår ring rundt en milliardindustri. Glemt er bærekraft, folkehelse, biologisk mangfold, økologi, økonomi og rettferdig fordeling.


Etter mitt første innlegg om vern i 2005 ringte, som den eneste, Kjell Aaby meg. Han hadde allerede den gang jobbet mot lysfiske etter brisling i mange år. Hans ønske var og igjen kunne se brislingboller på havet slik han hadde opplevd som ung i Sande. Brislingboller dannes når fisk på matjakt jager brisling mot overflaten så " havet buler».

I tillegg til at fisken får seg en godbit prøver også måker og terner det samme. Dette burde derfor absolutt interessere fugleinteresserte.
Når så du sist en brislingbolle på fjorden?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags