Vi rundt Oslofjorden kan lære noe av Tvedestrand

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I fem år har man i Tvedestrand hatt et såkalt nullfiskeområde på ni kvadratkilometer, et område med totalt fiskeforbud. Det har, ikke uventet, gjort at området bugner av fisk og skalldyr som både er flere og større enn i områdene rundt.

DEL

Leserbrev 

Når et område får for mye fisk eller skalldyr drar noen ut slik at områdene rundt får tilført mere fisk, skalldyr, yngel og egg. Vi vet at det er de store individene, enten det gjelder fisk eller skalldyr, som både har flere og bedre egg enn vi finner hos mindre individer.

Nå vil forskerne, ved havforskningsinstituttet, forlenge fredningen med ti år og kommunestyret er positive. Det er naturligvis ikke populært blant alle å forby fiske, selv for barn med stang, men veier man fordelene og kommende viten opp mot dette, vil man altså si ja.

Det viser at man har visjoner og ikke lar tradisjon og kultur ødelegge for nye tanker og måter å forvalte vår felles eiendom på.

Det begynner etter hvert å bli mange som vil ha en annen forvaltning i Oslofjorden, ikke fredning men vern. Lengst ut i fjorden forsker man nå på det som kan ende opp som verneområder for å få opp torskebestanden, og lenger inn i fjorden er det noen som vil gi hele eller deler av fjorden vern mot ødeleggende redskap.

Det er verken lurt eller fornuftig å forby folk å fiske makrell eller annen fisk som ikke sliter, men samtidig bør man pålegge dem å sette tilbake stedegen fisk som sliter. 

Noen politikere er allerede på banen. Jeg skal ikke lokke med flere velgere, men å tenke miljø, ressurser, bærekraftig forvaltning og rettferdig fordeling, kan vel ikke være feil selv om det motsatte så langt har vært god politikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags