Vi trenger ikke kalle noen for lykkejegere eller ankerbarn for å regulere innvandringen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er ikke rart at man ønsker seg og familien bort fra land med stor fattigdom og stadige konflikter når man vet hva slags alternativer som finnes i vår del av verden.

DEL

LeserbrevAsyl-, innvandrings- og integreringsspørsmål diskuteres på internett nesten helt uten gråtoner. Det bekymrer meg, fordi dette for meg er viktige spørsmål med svært mange gråtoner. Jeg er opptatt av at vi ikke skal ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte, men jeg er like opptatt av at både de som sendes ut og de som blir her er mennesker, og skal omtales og behandles bra.

Ikke rart at noen  ønsker bedre muligheter

Jeg synes ikke det er noe galt i å være en såkalt «lykkejeger», selv om jeg mener det skal mer til enn å ønske seg et bedre liv for å få oppholdstillatelse, så lenge det står andre mennesker i asylsøkerkøen og trenger vår beskyttelse. Det er ikke rart at man ønsker seg og familien bort fra land med stor fattigdom og stadige konflikter når man vet hva slags alternativer som finnes i vår del av verden. Det er fullt mulig å si nei til dem uten å samtidig skjelle dem ut og hevde at de gjør noe galt. Drømmen om et bedre liv burde det være mulig for oss alle å forstå og respektere.

LES OGSÅ:  Hva hadde Maria gjort i Norge nå?

Det er ikke greit for meg at vi etniske nordmenn dømmer hverandre som individer, samtidig som vi dømmer andre som grupper. Selvfølgelig skal alle stå ansvarlige for holdninger og handlinger som ikke hører hjemme i vårt samfunn, men for meg er det naturlig å legge det ansvaret på mennesket som utfører handlingene eller uttrykker holdningene, ikke på gruppen det mennesket kommer fra. Jeg synes ikke det er noe bedre når enkelte nordmenn omtaler alle muslimske menn som voldtektsmenn enn det er når enkelte muslimer omtaler alle norske jenter som horer. Vi bør reagere på begge deler.

LES OGSÅ (+):  Ifra og Agata trivdes dårlig med å sitte hjemme. Så endret alt seg

Det finnes nordmenn som ikke går på ski, ikke drikker alkohol, ikke går i kirken, ikke synger religiøse sanger, ikke spiser svin, ikke liker julebord, aldri viser seg i bikini, foretrekker å trene i kjønnsdelte grupper osv. Når de er vokst opp i Norge og ligner på oss, da er det greit. Om de er født i Midtøsten og ikke ligner på oss, da blir det oppstyr. Jeg synes det er underlig. Det betyr ikke at jeg mener vi skal tilrettelegge for alles ønsker og behov, men at jeg synes kravene vi har til «andre» burde ligne kravene vi har til oss selv.

VHOR MANGE? For meg handler restriksjonene i asylpolitikken først og fremst om hva samfunnet og velferdstaten kan tåle.

VHOR MANGE? For meg handler restriksjonene i asylpolitikken først og fremst om hva samfunnet og velferdstaten kan tåle.

Det handler ikke om hva slags mennesker jeg ønsker eller ikke ønsker til Norge

For meg handler restriksjonene i asylpolitikken først og fremst om hva samfunnet og velferdsstaten vi har i Norge kan tåle, ikke om hva slags mennesker jeg ønsker og ikke ønsker hit. Det handler om at det er et mål at de som kommer hit skal lykkes med å bli en del av samfunnet vårt i løpet av relativt kort tid. Gå på skole, komme seg i jobb, betale skatt og delta i norsk samfunnsliv. Det er faktisk sånn at den kommende eldrebølgen gjør at vi til og med har bruk for innvandring, dersom vi lykkes med integreringen og på den måten får en større andel av den totale befolkningen i Norge ut i jobb i fremtiden.

LES OGSÅ: Tør vi ta den virkelige diskusjonen om integrering?

LES OGSÅ: Jeg er en stolt godhetstyrann! 

Kapasiteten vi har til å drive med integrering er ikke ubegrenset. Derfor er jeg glad for at Høyre har en innvandringspolitikk der de som har det største beskyttelsesbehovet prioriteres fremfor mennesker med et ønske om et bedre liv, selv om jeg gjerne ville hjulpet dem på veien. Både for oss og for dem er det viktig med en rask retur, slik at vi bruker kapasiteten på dem som trenger det mest, og slik at de kommer videre med livene sine. Vi kan utføre den prosessen uten at menneskeverdet må vike, hverken i systemet eller i befolkningen for øvrig.

Hverdagsintegreringen er viktig for å lykkes

Da kan vi prioritere å bruke ressursene vi har til integreringsarbeid på dem som skal bli her, både i norsk- og samfunnsfagopplæring, arbeidsmarkedstiltak og bosetting. For å lykkes med integrering er vi også helt avhengige av hverdagsintegreringen – at du og jeg tar imot våre nye kolleger, naboer og klassekamerater med respekt og forventning. Vi tjener på at de som kommer hit blir en av oss, fremfor å bli plassert utenfor fordi de ser feil ut eller tror feil.

Det er fullt mulig å se på mennesker som likeverdige, vurdere dem som individer og å ha forståelse for deres situasjon, og samtidig erkjenne at vi ikke kan hjelpe alle om vi ønsker å bevare et samfunn omtrent som det vi har i dag. Vi trenger ikke kaste rundt oss med fraser som «lykkejegere» og «ankerbarn» eller å klassifisere hele folkegrupper som ekstremister for å regulere innvandringen til Norge.

Først og fremst er vi mennesker som er verdt like mye, og få steder sies dette bedre enn i Menneskerettighetenes artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Renate Sølversen

Renate Sølversen

Stortingskandidat, Høyre

Stokke

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags