Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vikas demagogiske spørsmål om hva som er verdien av et menneskeliv, lar seg selvsagt ikke besvare. Det er åpenbart heller ikke meningen. Man skal bare ha dårlig samvittighet for at man ikke er slik som Vika.
LES OGSÅ: Hvor mange flyktninger skal vi ta imot?
Typisk venstreside-argumentasjon
Når jeg likevel besvarer innlegget, er det fordi det er sammenfallende med venstresidens måte å argumentere på for fri innvandring til Europa og Norge og måten annerledes tenkende demoniseres på, de som vil føre en mer restriktiv politikk. De fremstilles som om de ikke tar hensyn til menneskeverd. Og som «onde», i motsetning til Vika (pluss trolig alle på venstresiden) som er «gode». Det er en uverdig argumentasjonsteknikk. For å forstå hva jeg mener, les denne ytringen på NRK og særlig kommentarene under, det burde holde.
Det korte svaret på Vikas spørsmål er imidlertid en samfunnskostnad på 4,1 millioner 2013-kroner per innvandrer basert på Finansavisens utregninger. Regner vi at hver av de 80 såkalte flyktningene Tønsberg bystyre tidligere i måneden har vedtatt å ta imot, etter familiegjenforeninger vil utgjøre 320 personer, blir kostnaden 1,3 milliarder. Og dette er bare for dem som tas imot i 2017. Alle kommunale tjenester som ikke er lovpålagt, vil heretter måtte bli kuttet til beinet. Først den dagen Vika selger huset sitt og gir pengene til trengende innvandrere, skal jeg ta ham på alvor. Så lenge han vil bruke fellesskapets midler, gjør jeg det ikke.
LES OGSÅ: Derfor legger UDI ned i Tønsberg
Bedre å hjelpe i nærområdene
Det lange svaret er fragmentert. Et element handler om DALY-prinsippet, en allment akseptert matematisk modell som viser at å hjelpe trengende i nærområdene, betyr at mange flere kan hjelpes enn om de hentes til Tønsberg og Norge.
Et annet handler om et stort befolkningselement som ideologisk ikke ønsker å la seg integrere i Norge. Slike parallellsamfunn er svært skadelige for fellesskapstanken når det gjelder en lang rekke forhold som vi her ikke kan komme inn på, men handler om alt fra kriminelle handlinger, oppløsning av nasjonalstaten, til svindel, attentater og demografi. Jeg viser til nettsiden Gates of Vienna som viser et videoeksempel på at muslimer finner det provoserende at de skal måtte la seg integrere seg i våre vestlige samfunn, så får enhver tenke sitt.
LES OGSÅ: Tønsberg kan åpne dørene for 80 nye flyktninger i 2017
Det er de som er vantro
Husk, sier kvinnen i filmklippet, det er europeerne (les nordmenn) som er vantro, ikke vi. En kommentar til dette utsagnet påpeker det åpenbare, nemlig at muslimene ikke er kommet til vesten for å bli vestlige, men for at vesten skal bli en del av «ummaen», det muslimske verdenssamfunnet. Deretter peker kommentatoren på et viktig underkommunisert forhold i Norge. Nemlig at EU-eliten mener at den europeiske befolkningen skal byttes ut med en innvandrerbefolkning fra den tredje verden fordi en slik befolkning er enklere å styre og kontrollere for eliten enn den genuine europeiske befolkningen. Og utviklingen går fort. I Oslo vil det være et innvandrerflertall i 2029. Om tolv år.
Til tross for at en stor del av Europas befolkning gjennomgående er svært skeptiske til innvandringspolitikken, fortsetter sentrale politikere å føre den politikken som Vika gjør seg til talsmann for. Tønsberg, Norge og Europa kan likevel ikke slippe inn alle. Da raserer vi samtidig vår kultur. Dette skjønner alle, men ingen, heller ikke Vika, vil fortelle oss hvor mange som kan komme før nok er nok – og hva da? Politikk kan ikke baseres på følelser, men realisme, ellers går det forferdelig galt.
Ubegripelig at ikke grensene stenges
Det er derfor ubegripelig at ikke grensene stenges. Det vil si, så sant det ikke er en ønsket utvikling. For det fins en forklaring, iverksettelsen av det som kalles «plan Couderhove-Kalergi».
I mellomkrigsårene pekte diplomaten Richard v. Couderhove-Kalergi i boken «Praktischer Idealismus» på at befolkningen i EU skulle blande seg med fargede og asiatiske raser for på den måten å skape en multikulturell befolkning uten særlige kvaliteter, slik at de var enkle å kontrollere for eliten. Det er denne planen vi nå ser utvikle seg. De høyeste utmerkelsene europeiske statsledere kan få er «Prix Charlemagne» (G. Harlem Brundtland 1994) og «Prix Couderhove-Kalergi». Den har hele EU-ledelsen fått, Angela Merkel i 2010, Herman van Rompuy i 2012 og Jean-Claude Juncker i 2014.
Søk på internett og se selv. De som synes planen er ok, bør stemme på SV og venstrepartiene. De andre bør brøle høyt før de mister også den retten.
Inger Lexow