God folkehelse er avhengig av et godt og velfungerende arbeidsliv – også i Tønsberg og Færder

BØR PRIORITERES:Jeg mener at folkehelse blir viet for lite oppmerksomhet både i lokal- og rikspolitikken. Likevel er det forskjell på partienes politikk som vil kunne ha stor betydning for folkehelsa. Ett av disse er arbeids- og velferdspolitikken, skriver Steffen Torp.

BØR PRIORITERES:Jeg mener at folkehelse blir viet for lite oppmerksomhet både i lokal- og rikspolitikken. Likevel er det forskjell på partienes politikk som vil kunne ha stor betydning for folkehelsa. Ett av disse er arbeids- og velferdspolitikken, skriver Steffen Torp. Foto:

Av
DEL

LeserbrevÅ være i arbeid har i all hovedsak en positiv innvirkning på helsa, men dårlige arbeidsvilkår kan også føre til sykdom og skader. Friske og motiverte arbeidstakere er svært viktig for produktiviteten i norsk arbeidsliv og for det offentliges skatteinntekter. Sikkert arbeid og levelig inntekt, kombinert med velutbygde velferdsordninger, sikrer gode levekår med påfølgende god folkehelse. Forskning viser at gode arbeidsvilkår er viktigere for å forebygge sosiale ulikheter i helse enn hva livsstilsfaktorer er.

Jeg mener at folkehelse blir viet for lite oppmerksomhet både i lokal- og rikspolitikken. Likevel er det forskjell på partienes politikk som vil kunne ha stor betydning for folkehelsa. Ett av disse er arbeids- og velferdspolitikken.

Den 6. europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen (2016) viser at sysselsettingen blant kvinner og menn i Norge er av de høyeste i Europa (79%); nordmenn er mer fornøyd med muligheten til å kombinere arbeid og familieliv enn i noe annet land; og de trives bedre på jobb enn alle andre. Dette skyldes først og fremst psykososiale forhold som å ha en sikker jobb, få delta i utviklingsprosesser, stor grad av selvbestemmelse og god støtte fra kolleger og ledere.
Det er all grunn til å anta at disse positive forholdene har å gjøre med den norske arbeidslivsmodellen med sentrale og solidariske arbeidsvilkår- og lønnsforhandlinger mellom organiserte arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger. I tillegg har vi velferdsordninger som gjør at de aller fleste av oss kan leve noenlunde anstendige liv dersom man ikke er i stand til å arbeide. Disse ordningene har ført til relativt små inntektsforskjeller og høy grad av tillit i det norske samfunnet. Det er godt dokumentert at folkehelsa er mye bedre i land med små inntektsforskjeller enn i land der forskjellene er store.

Hvorfor er det viktig å være opptatt av dette? Jo, fordi vi nå ser grunnleggende endringer i arbeidslivet utvikle seg sammen med økte inntektsulikheter. I følge Medbestemmelsesbarometeret opplever norske arbeidstakere, tillitsvalgte og mellomledere stadig mindre innflytelse på egen arbeidsplass. Dette kan skyldes bl.a. en importert ledelseskultur fra land vi helst «ikke vil sammenlikne oss med» som USA og Storbritannia der det er store inntektsforskjeller, svake arbeidstakerrettigheter og dårlig folkehelse.

Det er bekymringsfullt at stadig flere lar være å organisere seg i fagforeninger, særlig i privat sektor. En høy organiseringsgrad er helt nødvendig for legitimiteten av den norske arbeidslivsmodellen med sentrale og solidariske lønnsforhandlinger som er så viktig for å forebygge sosiale ulikheter og å sikre gode universelle velferdsordninger.

Atypiske ansettelsesforhold blir stadig mer vanlig (Eldring og Ørjasæter, 2018). Her snakker vi bl.a. om innleie fra bemanningsselskaper, bruk av midlertidige, utsendte fra utenlandske firma og outsourcing av farlig arbeid til selvstendig næringsdrivende. Dette er alle former for ansettelser som på kort sikt kan være nyttig for virksomheter/ledelsen fordi det er billig og (muligens) fleksibelt. For arbeidstakerne innebærer det imidlertid ofte lav inntekt, usikkerhet rundt framtidig inntekt, og ikke minst svekkede muligheter til å påvirke virksomhetens drift og helse-, miljø- og sikkerhet. I et langtidsperspektiv vil utbredt bruk av atypiske ansettelsesforhold undergrave den norske arbeidslivsmodellen, øke sosiale ulikheter og svekke tilliten i arbeidslivet. Med svekket tillit og økt inntektsulikhet vil arbeids- og folkehelsa forverres.

Denne tematikken er viktig for rikspolitikken, men også for lokalpolitikken fordi kommunen er arbeidsgiver med mange ansatte. Det er viktig at kommuner ser betydningen av å oppfordre arbeidstakere til å organisere seg, samarbeide nært med fagforeninger, opprette flere hele stillinger og ikke benytte seg av atypiske ansettelsesformer. I tillegg bør NAV gis bedre rammebetingelser til å hjelpe ungdom ut i arbeidslivet. I tillegg er det selvfølgelig viktig at folkehelse får et eksplisitt fokus i skoler og barnehager, og ellers i alt nærmiljøarbeid.

Jeg mener partier på venstresiden i norsk politikk har høyest troverdighet med hensyn til å skape et samfunn med ordnede arbeidsforhold, små inntektsulikheter, høy grad av tillit og dermed god folkehelse skapt gjennom strukturelle tiltak som går utover å oppfordre enkeltmennesker til å trene mer og spise sunnere. Godt valg den 9. september!
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags