Forsamlet i «klimakirken»

Krise, hvilken krise? Det har ikke vært noen global oppvarming de siste 20 år, mener artikkelforfatteren. Foto: Marit Borgen

Krise, hvilken krise? Det har ikke vært noen global oppvarming de siste 20 år, mener artikkelforfatteren. Foto: Marit Borgen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerVi hører stadig om klimakrisen. Regjeringen, alle miljøorganisasjoner, grupper som synes å omfatte det utrolige spenn fra besteforeldre til forfattere, alle maner de til innsats for CO2-reduksjon og ønsket om «togradersmålet». Kirken er også med, ut fra den nokså spede begrunnelse (sogneprest Yngve Sagedal, TB 23. februar) at kirken er alliert med fag- og miljøbevegelsen om å fase ut fossil energi. Budskapet gjentas av Heming Olaussen (TB 4. mars), denne gang koblet til advarsler mot ny Oslofjord-forbindelse og ledsaget av følgende påstander: «Klimaendringene er her allerede, og vi er i stor tidsnød for å nå det FN-vedtatte 2-gradersmålet for oppvarming av kloden.»

Men er det sant at klimakrisen er så truende? Hvis ikke, er jo hele serien av utrolig kostnadskrevende tiltak så svakt begrunnet at det er uansvarlig å anvende så mye ressurser på denne sektoren. For pengene kunne jo vært brukt til noe mer fornuftig. I Norge bruker vi 2,4 milliarder kroner årlig på klimaområdet, mens det globalt brukes ca. fem milliarder kroner daglig. Og én milliard er tusen millioner, for dem som måtte ha glemt det.

Hver eneste dag forsvinner 200 millioner kroner på tiltak som knapt vil få noen virkning i det hele tatt, bortsett fra målt i tiendedels grader forsinket temperaturstigning om noen tiår – kanskje. For eksempel har Tyskland i sin grønne energipolitikk investert omtrent 600 milliarder kroner. Virkningen av overgangen til grønn energiproduksjon lar seg beregne ut fra Klimapanelets egne forutsetninger. Svaret er at denne innsatsen – når vi ser på situasjonen i år 2100 – forsinker den globale oppvarmingen med 37 timer. Ja, 37 timer. Er det verdt det?

Og hvordan er situasjonen nå? Kan vi faktisk se noen klimakrise? Situasjonen er jo at det i all hovedsak ikke har vært noen global oppvarming de siste 20 år. Ikke er atmosfæren blitt varmere, ikke har temperaturen på jordoverflaten økt. Slik sett er jo det politisk tilfeldig fastsatte togradersmålet godt innen rekkevidde, kan det se ut til. For CO2 øker jo jevnt og trutt, men den forventede temperaturinnflytelsen blir tydeligvis overskygget av naturlige klimasvingninger.
Noen ganger hører vi at selv om oppvarmingen har stoppet opp, så har global oppvarming forårsaket mer ekstremvær. Bortsett fra at det er usikkert om det er mer ekstremvær, så kan jo ikke en oppvarming som ikke har funnet sted være årsaken til slikt vær!

Dette burde det være mulig å diskutere. For hvis det er vesentlig mindre oppvarming i virkeligheten enn i modellene FNs klimapanel bruker, er det jo ingen grunn til panikk. Da kan vi bruke ressurser på å sikre verdens befolkning mat, rent drikkevann og sanitærsystemer, samt arbeide med å bekjempe sykdommer.

Vi har tid til å vente med klimatiltak til vi ser om de er nødvendige, og det er all grunn til å tro at verden om 100 år vil være bedre rustet både kunnskapsmessig, teknologisk og økonomisk til å håndtere problemstillinger rundt klimavirkninger.
Men denne diskusjonen er svakt til stede her i Norge, hvor betegnelsen «klimafornekter» klistres på dem som ikke ser dommedag foran seg. Det er religiøse overtoner her, hvor de troende forsøker å bekjempe eller omvende de vantro. Men et kunnskapsgrunnlag for klimapolitiske tiltak bør ikke baseres på tro eller vantro, men på nøktern diskusjon av foreliggende fakta.

På den annen side har FNS klimapanel tydeligvis vært mer religiøst enn vi har vært klar over, for da lederen Pachauri trakk seg for noen dager siden (etter anklager om kvinnetrakassering i bredt format), skrev han et avskjedsbrev hvor han understreket at «for meg er det å beskytte planeten Jorden mer enn en oppgave, det er min religion». «Klimakirken» er kanskje en god betegnelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags