Folkets vilje og demokratiet ser ikke lenger ut til å være første prioritet hos styresmaktene

Foto:

Av

Hvordan kan Miljødirektoratet uten svar på dette si at Dalen Gruver er godt egnet som deponisted, uten engang å ha lest alle høringsinnspillene?

DEL

MeningerI høst ble det slått stort opp om Elvestuens hemmelige møter med Gjelsten angående NOAHs planer for et gigantdeponi for farlig avfall i Brevik. Det ble til og med omtalt i "Nytt på Nytt". Erna Solberg har sammenlignet innsynsretten med overvåking. Til tross for sterk kritikk fra sivilombudsmannen vil hun ha igjennom en lovendring så fort som mulig. I februar sender justisministeren forslag om innstramming av offentlighetsloven. Hva er det de så gjerne vil holde skjult, og kanskje enda mer interessant: hvorfor?
 

I romjulen så jeg filmen 'Kongens Nei'. Det var gripende å se hvordan kong Haakon VII satte folkets vilje og demokratiet foran sin egen trygghet og framtid. Det skjedde for snart 80 år siden.

Vi skriver nå 2019. Folkets vilje og demokratiet ser ikke lenger ut til å være første prioritet hos styresmaktene. Vi opplever tvangssammenslåinger av kommuner og fylker, innskrenkning av innsynsretten for pressen og folket, samt at Porsgrunn kommune er endelig nektet innsyn i dokumenter angående deponisaken.



I regjeringserklæringen fra Jeløya står:
'Åpenhet og innsyn er grunnleggende i et demokrati. Åpenhet gir borgerne mulighet til større innflytelse i beslutningsprosesser og er svært viktig for å opprettholde tilliten til det politiske systemet. Dessuten er åpenhet et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Alle offentlige dokument bør som hovedregel være åpne for innsyn.'

Mange av dokumentene i deponisaken er unntatt offentlighet. Det påstås å ikke være tatt referater fra mange av møtene. Kan dette hevdes å bygge tillit mellom politikere og folket?
 
Etter NOAHs konsekvensutredning (KU) med høringsinnspill, sendte de et nytt brev til Klima- og Miljødepartementet (KLD) 30. november. Enkelte av høringsinnspillene må føles ubehagelige for dem. Fagfolk med høy kompetanse og relevant erfaring stiller svært nærgående spørsmål ved KUens seriøsitet. NOAH forsøker å (bort)forklare disse uttalelsene og påstår at deres KU er mer omfattende enn det som var nødvendig, til tross for at den ikke går i dybden på viktige punkter som lekkasjer til vann og luft, nærhet til befolkning, mulig gassdannelse og eksplosjonsfare eller konsekvenser ved jordskjelv. Dette er ikke punkter som skal belyses ved et evt. senere tidspunkt, men som må være avklart før de overhodet vurderer deponi under Brevik.
Hvordan kan Miljødirektoratet uten svar på dette si at Dalen Gruver er godt egnet som deponisted, uten engang å ha lest alle høringsinnspillene?


 
Mener direktoratet og NOAH at de skal få grønt lys til gruvene uten at disse punktene er besvart? Skal de først få lov, så kan problemene tas etter hvert som de dukker opp? Hva hvis det dukker opp problemer som det ikke finnes en løsning på? Da snakker man vel ikke høyt om det, men fortsetter som planlagt og avtalt. 
NOAH skriver at de verken skal ses, høres eller luktes. Det er kanskje poenget med Kongkleiv-alternativet. Der vil de kunne holde på like isolert som er de er på Langøya. Ingen vil kunne kontrollere avsender, hva de tar imot eller hvilke mengder de tar imot. NOAH nekter jo å oppgi hvilke kunder de har.

 
I KU skriver NOAH at sprekker i kalkfjellet er 'selvreparerende', men i brevet til KLD skriver Egil Solheim at 'NOAH ser at denne formuleringen kan misoppfattes'. Videre kommenteres kalkfjellets løselighet med at det ikke er noe som skjer raskt. Sitat fra brevet: 'Man finner f.eks. en rekke bygninger og statuer fra det antikke Hellas som er laget i tilnærmet ren kalkstein/marmor (100% kalsitt) som fremdeles står og kan betraktes. Parthenon tempelet i Akropolis er et eksempel på at kjemisk forvitring finner sted, men går tregt.'
Det er ikke grenser for kalkstenens egenskaper. Skulle man tro på alt NOAH sier, så er det merkelig at antikkens templer ikke bygger seg selv opp igjen. Å sammenligne gruvene som gjennomstrømmes av både fersk- og saltvann med Akropolis er intet mindre enn latterlig. Dette har absolutt ingenting med saken å gjøre!
 
Det at NOAH finner det nødvendig å sende tilleggsopplysninger til en KU på over 1.000 sider, en KU som de attpåtil hevder har 'en detaljeringsgrad som på mange områder overgår forskriftens krav', kan tyde på desperasjon. 
 
Avslutningsvis vil jeg påpeke at både NOAH og Bellona tidligere fremholdt viktigheten av lokal forankring og tillit i befolkningen. Nå er visst ikke det så viktig lenger. For det står om milliarder av kroner.
Folkets miljø, helse og trygghet bør telle mer enn penger. Folkets nei må veie tyngst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags