Mange barn drar på fotballcup uten å få spille et eneste minutt. Er det mobbing?

Treneren må planlegge nøye for å ivareta alle hensyn.

Treneren må planlegge nøye for å ivareta alle hensyn. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSommer betyr cup for tusenvis av fotballglade barn og ungdommer. Blant annet har 30.000 barn reist til Norway Cup i sommer. Men ikke alle får spille. Det er ikke bare dårlig menneskebehandling, det er også helt meningsløst fra et faglig ståsted.

I sommer har vi lest flere leserinnlegg fra frustrerte fotball-foreldre. På Nordnorskdebatt.no er et slikt leserinnlegg lest av over 150.000. Temaet er barn som blir fullstendig ekskludert fra kamper - selv på cuper med et uttalt sosialt fokus. Det er vondt å lese. Familiene har pakket bagger, reist lange strekninger, brukt helger, tatt ut ferie, bare for å ta imot et gråtende barn i enden. Barnet fikk ikke spille.

Trenerens dilemma

Konkurranseelementet ligger i idrettens natur. Og hvem liker egentlig å tape? Så, når cupen er i sving er det lurt for motivasjonen å score noen mål. Få jubelbrøl og ekstatiske foreldre på sidelinjen. Seier smaker godt!
Men vent. Hva med Espen som satt på benken hele kampen. Vant han også? Og hva med Oscar og Noah som varmet opp og sto klare, men aldri fikk komme innpå?

Når barn ikke får delta i barnebursdager kaller vi det mobbing. Det bør ikke være greit å ekskludere barn i idretten heller.

Feil topping, for tidlig

I 2017 gjorde VG en undersøkelse av aldersbestemte landslagsspillere på guttesiden: 9 av 10 som spilte på guttelandslagene, har ikke spilt for A-landslaget. Halvparten av aldersbestemte landslagsspillere har aldri spilt på øverste nivå i Norge, Eliteserien. Det viser seg svært vanskelig å plukke ut de som bli gode som seniorer. Likevel velger trenere i barne- og ungdomsfotballen å legge til rette for de som er best utviklet her og nå.

Så hva bør trenerne heller gjøre?

• Ta hensyn til relativ alder. De som er født tidlig på året kan være 18% mer utviklet enn de som er født sent, og vil dra fordel av dette fysisk. NFF har tatt et godt grep her og arrangert to samlinger for G14-talenter - èn for dem som er født tidlig på året, og én for dem som er født sent.
• Ta hensyn til utviklingsalder. Noen kan komme i puberteten opptil tre år før andre. Disse vil ha klare fysiske fordeler og får som oftest mest oppmerksomhet, og best oppfølging.
• Verdsett de sensitive periodene. Ungdom som er sent utviklet er lengre i den sensitive perioden der motorikk og teknikk utvikles. Midtbanespiller på Real Madrid, Luka Modric, var lav langt inn i tenårene og kunne fort blitt offer for topping av lag som følge av fysikk. I fjor ble han kåret til verdens beste spiller.
• Rullér på rollene. Det er typisk at lave/sent utviklede spillere blir plassert som back eller kant. Dette gjør at spilleren ikke får utviklet blikket og ferdighetene som kreves senere. Jordi Alba i Barcelona bør være til inspirasjon her. Han er lav av vekst, men fikk spille hengende spiss i ungdommen. I dag er han en av verdens beste venstrebacker.
• Ta hensyn til treningsalder. Det vil si: Hvis spiller A og B er like gode og like av vekst, men spiller A har trent i 8 år og spiller B har trent i 4 år, så har spiller A tatt ut mer av potensialet sitt. Spiller B bør altså ha mer å gå på.

Holdningsendring

Suksess i barne- og ungdomsidretten bør ikke måles i antall pokaler i skapet til verken trenere eller utøverne. I Ajax, en av verdens beste klubber på spillerutvikling, tenker ingen resultat i kamper før spillerne er langt inn i tenårene. Suksess bør heller måles i antall spillere treneren har sendt til toppfotballen, og hvor mange som har et godt forhold til fysisk aktivitet videre i livet.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags