Eldreomsorg: Slik skal det ikke være

Av

Det ligger ei gammel dame på sykehjem. Hun har mye smerter, er benskjør og har en utslitt kropp etter årevis med jobb i helsevesenet.

DEL

LeserbrevAlt gjør vondt – sitte, ligge eller bare være på «doskåla». Rygg, hofter og knær verker. Kroppen er utslitt. Hun har ikke egne tenner og klarer ikke å bruke de nye hun fikk hos tannlegen. Hun spiser kun moset mat. Hørselen er dårlig, hun er blind på det ene øyet og ser dårlig på det andre. Hun sliter med å puste.

Fortsatt kan hun så vidt «henge» i høy rullator. Med stort besvær subber hun og sleper seg bortover. Hodet er klart og hun vet at slutten nærmer seg. Hun er urolig og har angst. Hun får panikk når hun føler hun ikke får puste. Medisinene hjelper mindre og mindre.

Støv og rot

På rommet er det ofte både støvete og rotete. Under seng og stol er det tykt med støv. Det hvite bordet på rommet har skitne flekker. Visne blomster står i vasen.

Det er ofte ikke tid til å komme raskt når hun trenger hjelp. Ofte opplever pårørende at de ikke finner hjelp når hun må på do. Det er jo andre som også trenger stell og tilsyn. Når hun sitter i stolen på rommet, er det ikke mulig å rekke alarmen.

Den nås kun når hun ligger i senga. Og hva hjelper det med alarm hvis ingen har tid til å komme likevel? Natta er et mareritt. Da er det minimalt med bemanning. 10 syke mennesker skal passes på. Det er ikke tid eller folk nok til å hjelpe henne til enhver tid. Det er forståelig.

Det er uverdig

Skal det være sånn at når du er på sykehjem, når livet nærmer seg slutten, at skal du ligge alene med angst og smerter. Vente på et glass vann, vente på at noen kan rette på puten din, vente på at noen har tid til å hjelpe deg opp av senga. Kreke deg opp på do fordi du ikke kan vente de minuttene det tar til hjelpen kommer. For – det er uverdig å måtte tisse i bleia.

Jeg bare spør – er det slik du skal gå ut av livet? Skal det være sånn at vi ikke har tid til å ta vare på og være til stede når behovet blir slik at du blir mer og mer sengeliggende og må ha heldøgnspleie? Har vi virkelig ikke ressurser nok til å sitte ved siden av en eldre person ved angst og uro ved livets siste uker?

Bare til bry?

Er du vanskelig fordi du har så vondt i rygg og hofter at det nesten er umulig for noen å stable putene i senga riktig? Eller at du ikke klarer å holde deg i 10–15 minutter når du må på do? Eller at du på grunn av store ryggsmerter ikke orker å sitte på do i 5 minutter før noen kommer og hjelper deg opp igjen? Det kan føles sånn.

Ofte sa hun: «Jeg er jo bare til bry.» Hva når det tar mange dager før pårørende kan få snakke med lege? Og legen ser på deg

«hvilken medisinsk utdannelse har du» uten å lytte til det du har å si. Hva slags holdning er det?

Jeg vil forandre

Nei, slik skal vi ikke ha det! Derfor er jeg politiker. For å kunne gjøre endringer som gir deg som jobber på sykehjem tid til å være der når det trengs og gi den omsorg hver enkelt har behov for. Gamle mennesker går sakte, spiser sakte og lever sakte. De trenger masse tid og omsorg. De hører ofte dårlig og det tar tid å bli forstått. De har i et langt liv hatt sine vaner med alt det daglige. Når livet går mot slutten skal plutselig dette forandres. Ikke alle har det sånn, men ingen skal oppleve dette.

Jeg får vondt i hjertet mitt av at noen eldre opplever sine siste dager så uverdig.

Eldreomsorgen på alvor

Derfor er jeg i Fremskrittspartiet. Et parti som tar eldreomsorg på alvor. Frp skal stå på barrikadene for eldreomsorgen og sørge for at livet får en trygg og verdig avslutning. Pårørende skal høres og tas på alvor. Brukerne skal være i fokus. Leger på sykehjem skal ha geriatri som spesialitet og vikarer skal dekke fravær.

Pårørende skal høres. De kjenner sine kjære. Eldres behov skal sees og legges til rette for. Kvalitet til brukeren skal prioriteres. De ansatte må få ressurser nok til å kunne ha den tid de trenger til hver enkelt beboer. Frp skal være et foregangsparti for framtidens eldreomsorg! Eldre skal kunne velge – både privat- og offentlig omsorg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags