Heller livshjelp?

Ole Peder Kjeldstadli

Ole Peder Kjeldstadli Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tønsberg Blad skriver 7. oktober på lederplass at år de øvrige partiene har avvist aktivt dødshjelp, er det blant annet ut fra den såkalte skråplaneffekten, og at dette er i det minste en entydig erfaring fra de landene som har innført aktiv dødshjelp. Dette er en «sannhet» med store modifikasjoner.

Motstandernes av voluntær eutanasi bruker slippery-slope eller skråplanargumentet for å skremme med å si at aktiv dødshjelp, og særlig voluntær eutanasi, vil være ensbetydende med sosial katastrofe, fordi det ikke vil være mulig å kontrollere utøvelsen gjennom lovgivning.

Den kanadiske jussprofessoren Hilary Young er innforstått med at motstanderne av dødshjelp hevder at legalisering av dødshjelp vil være det første trinnet ut på et skråplan som vil ende med at leger vil legge press på eldre syke personer slik at de blir gitt dødshjelp for å frigjøre en sykeseng, ja leger kan til og med drepe pasienter uten deres samtykke.

Hennes studier viser imidlertid at skråplanargumentet ikke har gått i oppfyllelse verken i Nederland eller i Oregon etter at lovene der legaliserte assistert suicid henholdsvis i 2001 og 1997 selv om nye pasientgrupper kan få hjelp til å dø.

Det er behov for betydelig forbedring i behandling og omsorg av døende for å hindre unødvendig lidelse. Dette er en sannhet jeg selv har opplevd da jeg for 16 år siden ble enkemann. For de fleste som nærmer seg døden, er det viktigste å oppleve minst mulig smerte, ha sine nærmeste rundt seg og få god pleie. Dette inntrykket er nok i de aller fleste tilfellene helt riktig. Men forskning og erfaring viser at ikke alle kan lindres godt nok.

For meg synes det å være slik at legene etterlever Hippokrates slik som legeforeningens etiske retningslinjer tilsier. En lege skal verne menneskets helse. Han skal helbrede, lindre og trøste. I en artikkel fra desember 2003 i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver E Hem om hvordan de tidligste greske legene som også fulgte i Hippokrates sine fotspor, la stor vekt på hvilke pasienttyper de ville behandle og hvilke de ikke ville befatte seg med. Der hvor behandlingen var uten utsikter, snudde de ganske enkelt ryggen til og gikk sin vei.

Hva man legger i begrepet en verdig død, varierer betydelig. Foreningen retten til en verdig død arbeider for at retten til selvbestemt frivillig assistert livsavslutning, kan være en god løsning.

I Canada legaliseres dødshjelp nå, og her er man nøye på at det er lindrende pleie som bli bedre ved at man lager retningslinjer for legene om sedering av pasienten til han/hun dør naturlig. Men samtidig vil man lage retningslinjer til hjelp for pasienter som ønsker å avslutte deres smerte.

Legeforeningen hjelper her til for å få til et optimalt opplegg. Også i California sier Medical Association (CMA) at de ikke lenger er imot dødshjelp, og CMA er den første legeforeningen i USA som vedtar en slik holdningsendring. Offisielt stiller de seg nøytralt i saken.

Altså har foreningen som i lang tid kjempet mot dødshjelp fordi de har ment at det er i strid med legers moralske forpliktelse til å gi pasienter den beste mulige behandlingen nå endre syn. Nå heter det at valget om å hjelpe noen til å dø er et personlig valg mellom lege og pasient.

Kampen for bedre palliativ pleie og eutanasi i Belgia kom samtidig og hadde sterk støtte i befolkningen. De første initiativene for bedre palliativ pleie kom fra tilhengere av voluntær eutanasi.

Legaliseringen av dødshjelp var etisk, politisk og finansielt koblet sammen med utviklingen av den palliative pleien. Dette viser at legeassistert livsavslutning altså kan være en naturlig del av palliativ pleie. Selvsagt er helbredelse det primære for legene, men samtidig er det etisk likestilt å sørge for en god måte å dø på. Selvbestemt frivillig hjelp til å dø – voluntær eutanasi – er ikke et valg mellom liv og død. Det er et valg mellom to måter å dø på.

Derfor kan vi si at aktiv, frivillig selvbestemt livsavslutning kan være den ultimate livshjelp!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.