Viktigere å spare enn å redde liv?

VIKTIGST? Hva betyr mest i helsevesenet, pasientenes interesser eller økonomien, spør Elisabeth Lie.

VIKTIGST? Hva betyr mest i helsevesenet, pasientenes interesser eller økonomien, spør Elisabeth Lie. Foto:

Av

Kjære Erna Solberg og Bent Høie, jeg håper dere leser dette, og at det blir tatt opp i neste regjeringskonferanse!

DEL

MeningerDet var senest 27. januar jeg så en episode av «Norge bak fasaden», hvor begeret rant fatalt over. Det var en episode hvor det handlet om SMA-rammede mennesker. Ett legemiddel, spinraza, kan være med på å hjelpe pasientene med å bremse sykdommen dersom de fikk livsviktige spinraza som kan redde liv - som dere kun tilbyr barn mellom 0 og 18 år.

Er det virkelig blitt slik at å spare penger er høyere prioritert enn å redde menneskeliv? Mange av de SMA-pasientene vi har i Norge er uføretrygdet og må forholde seg til NAV, og takket være dere da igjen som stat, får de ikke utbetalt så mye i måneden at de faktisk ikke har råd til spinraza.

Dere kan ikke drive et Helse-Norge som er til for å spare penger. Helsetilbudet skal være til for å hjelpe pasienter. Det viktigste her på jorda, foruten klimakrisen vi står midt oppi, men som dere også bortprioriterer fordi dere skal tjene penger på olje og spare, er menneskene som bor her, og vi som kan redde dem.

LES OGSÅ: Statens helsetilsyn har konkludert om Oserødmyra-dødsfallet. Nå skal politiet vurdere straffespørsmålet

Velger hvilke liv som skal reddes

En annen ting er hvordan dere kan bestemme hvem som skal få behandling for sykdom, og hvem som ikke skal få tilbud. Det dere egentlig gjør, uten at dere ser det selv, er at dere får mennesker å føle seg mindre verd, dere gir dem nedsatt livskvalitet, og dere velger hvilke liv som skal reddes.

Dere sier jo hver gang noen mister livet, at vi ikke har noen å miste. Eller sier dere det kun fordi dere er på direktesendt TV? Vi er en velferdsstat, og på bakgrunn av dette, velger dere å lure og ikke mist skuffe samfunnet noe så enormt. Ingen tør å bli syke her i Norge om dere skal velge bort helsetjenester og spare mer istedet. Husk at dette går utover dere selv og deres familie også. Eller vent, dere sparer jo, så dere får det dere trenger når dere står i krisen selv. Noen ganger må jeg klype meg selv i armen, for jeg kan faktisk ikke forstå grunnlaget for hvordan dere velger å prioritere. Er penger virkelig verd mer enn folks helse og å redde liv?

Dere er sultne på nesten 40.000 sykepleiere innen 2030. Og jeg er så glad for at dere gjør så godt dere kan for å rekruttere flere til helsevesenet; folk velger å studere sykepleie, studenter tar opp lån for å få seg en utdanning og sitter igjen, stolte, med en bachelor i hånden de kan bruke. Disse menneskene vil jo flyte rundt i samfunnet uten jobb, frem til dere bestemmer dere for å spare mindre. De går til NAV mens de står i jobbkø, og dere skriker etter flere sykepleiere?

LES OGSÅ: Renate (24) ble mobbet hele grunnskolen: – Frykten sitter fortsatt igjen

Nytter ikke med ufaglærte

Men en annen ting jeg ikke er så imponert av er alle se som dere rekrutterer inn i helsevesenet, som dere har behov for rundt om på instutisjoner og sykehjem, men som dere lar stå uten jobb fordi det er billigere å ansette en assistent eller ufaglært, fordi det er billigere å betale denne ufaglærte lønn? Velger dere virkelig å rope «ulv, ulv», og når vi kommer, blir det for dyrt å ansette oss?

Enten må dere faktisk leve opp til de forventningene dere gir oss med; dyktige sykepleiere, godt og trygt helsevesen, hvis ikke må dere finne dere en annen jobb. Når mennesker som blir akutt syke og trenger helsehjelp, nytter det ikke med ufaglærte som ikke har riktig kompetanse på en slik arbeidsplass, som igjen skaper dårlig pasienttrygghet -og sikkerhet, som igjen, dere har bestemt og regulert lovene etter i henhold til hvordan dere mener der skal være på norske sykehus.

De forventer å få den hjelpen, omsorgen og behandlingen de har rett til, da hjelper det ikke å ansette noen utdanning til å gjøre en så viktig jobb. Det hjelper heller ikke å lokke med 12,4 prosent vikariat for seks til tolv måneder, eller legge ut annonser med 30 stillinger à 14 prosent, mener dere dette er noe å leve av?

Jeg forstår at «potten» som skal brukes i spesialisthelsetjenesten brukes på mye mer enn behandling av pasienter, men er det virkelig noe som er så mye viktigere å prioritere enn å faktisk gi den hjelpen pasienten har behov for?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags