Hvordan klarer de å skape den gode atmosfæren på Kysthospitalet?

KYSTHOSPITALET: Jeg kan bare takke for en flott opphold.

KYSTHOSPITALET: Jeg kan bare takke for en flott opphold. Foto:

Av

Spørsmålet dukket opp etter å ha hatt et lengre opphold i deres atmosfære og under deres trening og veiledning. Så mine erfaringer er ikke basert på et kjapt besøk, men på et lengre opphold på stedet.

DEL

Leserbrev

La meg dele litt av mine erfaringer, og jeg er neppe alene om dem.

Da jeg kom til Kysthospitalet (Kysta) i Stavern, ble jeg møtt av en vennlig dame som viste meg rommet og orienterte litt om stedet og oppholdet. Ikke for mye informasjon, men akkurat passelig for en slagpasient. Som avtalt, traff vi legen som viste genuin interesse for mitt tilfelle og min beskrivelse, og diverse undersøkelser fulgte.

Gode råd, god oppfølging

Utstyr som jeg trengte på rommet kom raskt på plass, ved måltidene fikk jeg oppfølging og klare råd om kosthold som slagpasient. Når de hadde bidratt noe til det jeg trengte hjelp til, var det alltid avslutningsvis: «Bare ring på, hvis det er noe». Visst hadde de det travelt, men viste det ikke for oss pasienter.

Denne holdningen gjennomsyra hele atmosfæren og de ansatte i institusjonen, for alle som vi var omgitt av, de var opptatt av vårt ve og vel.

Vi ble heiet fram

Tar du med terapeutene, så var de av akkurat «samme ulla». De jobba med den enkelte, de så hva som akkurat du kunne trenge. Og de heia oss fram, oppmuntra oss fram. Utrulig flott å oppleve i en slik fase av sykdomsfasen.

LES OGSÅ(+): Axel våknet etter ti dager i koma: – Jeg har vært veldig heldig, tross alt

Samarbeidet som de ulike fagfolka hadde var flott.- De var som ett team, endringer og meldingene gikk kjapt fram og tilbake, slik at for eksempel kommende fikk med seg hva som ikke var så egnet for den enkelte å spise. Et utpreget teamarbeid viste de til fulle.

Alltid oppdatert

De jobba med hver enkelt gjennom tester, prøvde ut ideer, hele tida tvers gjennom genuint opptatt av min utvikling og ga oppmuntringer som ga pasienten lyst til å stå på og jobbe. Her virket det som om flere av de ansatte ikke hadde dette som jobb men mer som en livsform! Når de kom tilbake etter noen fridager, hadde de allerede oppdatert seg på pasientens situasjon og mulig framgang. Hele gjengen var innstilt på å gjøre hverandre faglig stadig bedre.

De skapte en gjennomsyret atmosfære som preget institusjonen. Tillit, respekt, varme, tid og omsorg – med en vel integrert faglighet. De ansatte viste en innlevelse i livssituasjonen, prøvde å finne hva som kunne være til glede, tid til smilet, latteren og humoren.

LES OGSÅ: Kommunen hiver penger ut av vinduet

Jeg er dypt takknemlig

Besøkende bemerket også hvor overrasket de var over atmosfæren på stedet, og de følte seg velkomne – og jommen fikk de ikke tilbud om kaffe! Jeg er neppe den eneste, som ser tilbake på oppholdet med en stor og dyptfølt takknemlighet.

Underveis kom spørsmålet opp, både hos meg og hos andre – ja, vi blei så nysgjerrige: Hvor har de hentet denne gode atmosfæren og det gode samarbeidet fra? Og hva gjør de for å stimulere en slik atmosfære, eller skape en slik kultur, som noen ynder å kalle det?

Vi trenger i alle fall ikke å reise på lange utenlandsstudieturer for å møte en gjennomført god atmosfære, kombinert med faglig dyktighet. Kanskje kunne andre offentlige etater, og ikke minst politikere, lære noe her.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags