Hva er det som har skjedd når vi har behov for livsstilsendringshjelp til ungdom?

Av

Ungdom er på en reise for å finne sin identitet. De måler og veier, sammenligner og lærer. Mest av hverandre.

DEL

MeningerJeg jobber som helsesøster med endringshjelp til livstil i Friskliv ung i Færder kommune. Jeg kjenner på ydmykhet for å ta imot ungdom som sier de vil ha endringer i livet og søker hjelp hos skolehelsetjenesten. Jeg må derfor stille meg et ransakende spørsmål: Hvordan ser ungdommen på sin egen helse? Er de bekymret? Er de stolte av sin gode helse?

Hva er det som har skjedd når vi har behov for livsstilsendringshjelp til ungdom? Endringshjelp særlig med kroppsvekt, vonde tanker og følelser. Har vi skapt dette problemet ved å skape inntrykk av at det er en form og et bilde de skal inn i når de når ungdomsalderen som de ikke passer til? Hvordan kan ungdom vite om de passer inn?

LES OGSÅ: Ida Marie (20) bruker aldri mer enn 2000 kroner på mat i måneden: – Det skal være sunt og godt! (+)

Ungdom er på en reise for å finne sin identitet. De måler og veier, sammenligner og lærer. Mest av hverandre. Jeg tror det er en viktig del av dette som må gå sin gang, ungdomstid er krevende og spennende. Det er normalt å møte brottsjø, kastevinder og sterke følelsesmessige opplevelser. Hvem husker ikke hva som skjedde når kjæresten slo opp? Når du sjenert måtte stille deg foran i klassen og snakke til alle? Vi har kjent på avmaktsfølelse og smerte. Vi foreldre som vokste opp for 20-30 år siden husker, og vi vet at det koster i de tøffe tenårene å bli klar over hva som virkelig teller i livet. Det ble noen blåmerker, mentalt sett. Men, vi støttet oss på hverandre og på gode voksne. Det var sånn det var å være ungdom.

Hvordan kan ungdom måle seg i dag for å finne sin plass? Hvordan finner de seg til rette mellom alle oppslag i media om hvordan de har det? Har vi med det fokuset vi finner i media på at ungdom sliter lagt opp til at det er noe som de skal unngå? Når de kjenner angst for fremtiden, når det er ordentlig smertefullt å stå i en uavklart situasjon og over tid sliter med å sove, skal vi da tenke at dette er psykiske problem? At de ikke kjenner at de er bra nok før de ser sånn og sånn ut, eller har levert på skole eller i idrett, eller begge steder, helst. Generasjon prestasjon. Er det det, eller blir det det?

LES OGSÅ: Tannlege Anne (38) opprørt over ny skjønnhetstrend (+)

Professor i kultur- og samfunnspsykologi Ole Jacob Madsen spør i sin bok Generasjon prestasjon om vi har snakket for mye om dette. Han mener at det er gått troll i ord for mange ungdommer, slik at de kjenner at de sliter psykisk, mens de egentlig bare er på reisen alle ungdom må gjennom for å få et fotfeste i livet. Det fotfestet får man av å møte virkeligheten med en sunn rasjonell holdning til at «visst gjør det vondt når knopper brister», (Karin Boye).  Da må mamma og pappa holde ut at ungdommen er sint, lei seg og redd. Da må ungdommen møtes med lytting av helsepersonell, som vil finne historien til ungdommen før en tar frem diagnosekartleggingsskjemaet.

Gry Stålsett, psykolog, har i mange år jobbet med skambegrepet. Høye indre krav og forventninger gir skamfølelse. Det er så lett å se hva andre får til som gjør at vi sammenligner oss og skuffes. Skulle så gjerne vært henne, eller ham… «Enten er jeg perfekt- eller ingenting verdt.» «Jeg greier ikke alt- jeg greier ingenting.» «Jeg dummet meg ut- det blir katastrofe.» «Jeg innfrir ikke- ingen kan like meg».

Det skapes lett blant ungdom en svart-hvitt tolkning som gir næring til at en bør skamme seg. Gry Stålsett mener at vi har fått en skamkultur i Norge fordi vi ikke lar følelsene få plass, men dødgjør de. Vi deler de ikke men dytter de vonde følelser bort. Da kommer skamfølelsen lett; jeg er ikke bra nok, og fra den blir det skapt en ensomhet som er risikabel for psykisk helse.

Vi kan forebygge skam gjennom å ha kontakt med følelser, øve på å dele opplevelser, øve på fugleperspektivet, evne til å se at livet er sammensatt og motsetningsfylt, akseptere nyansene i livet og at smerte og sorg også hører livet til. Kan vi hjelpe ungdommene våre til dette, vil vi bidra til forebyggende helsearbeid og livsmestring.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags