Jeg skjønner at man tar plastisk kirurgi

Unge tyr til plastisk kirurgi på grunn av skjønnhetsidealene som vi alle har løftet fram, til tross for at resultatet kan bli annerledes enn det de ønsket (noe som ofte er tilfellet). Usikkerheten skapes gjennom den stadige påminnelsen om at et visst utseende blir premiert, skriver Jakob Semb Aasmundsen.

Unge tyr til plastisk kirurgi på grunn av skjønnhetsidealene som vi alle har løftet fram, til tross for at resultatet kan bli annerledes enn det de ønsket (noe som ofte er tilfellet). Usikkerheten skapes gjennom den stadige påminnelsen om at et visst utseende blir premiert, skriver Jakob Semb Aasmundsen. Foto:

Av

Det nytter ikke å kun moralisere over plastisk kirurgi, og mobbe dem som tar det, uten å samtidig ta et kraftig oppgjør med egne utseendekrav.

DEL

SpaltistDenne våren har debatten om kroppspress og plastiske inngrep blusset opp. På kvinnedagen holdt NRK debatt om temaet, hvor blant annet Skam-skuespiller Ulrikke Falch og blogger Kristin Gjelsvik gikk i strupen på bloggere som deler lettkledde bilder og snakker om (og noen ganger reklamerer for) plastisk kirurgi.

Toppblogger Isabel Raad (23) ble blant annet dratt fram som et skrekkeksempel. Hun har endret på både pupper, rumpe og nese, og snakker åpent om dette på bloggen sin. Raad har også fått gjennomgå av eks-fotballspiller Mads Hansen, som har publisert flere latterliggjørende innlegg om henne på Instagram. «Når operasjonen gikk såpass middels at du må fortsatt hjelpe til med hendene», skriver han for eksempel til et bilde av Raad som holder seg på rumpa.

Raad har gått ut og sagt at hun føler seg mobbet. I en tårevåt Instagram-video hulker hun at «Jeg er allerede en føkkings usikker jente som har operert driten ut av meg selv. Jeg trenger ikke at folk skal håne og latterliggjøre den jævla rumpa mi som ser helt jævlig ut, og jeg vet den ser jævlig ut!»

Jeg er enig med Raad. Kroppspresset og kroppseksponeringskulturen er ikke hennes og bloggernes feil. De er ofrene for det.

LES PÅ VESTVIKEN24: Jenter i 18-årsalderen etterspør Botox-behandling

Lettere å være pen

Unge tyr til plastisk kirurgi på grunn av skjønnhetsidealene som vi alle har løftet fram, til tross for at resultatet kan bli annerledes enn det de ønsket (noe som ofte er tilfellet). Usikkerheten skapes gjennom den stadige påminnelsen om at et visst utseende blir premiert.

Enten det er de symmetriske og syltynne Disney-prinsessene og prinsene som alltid får drømmepartneren sin, eller de sexy modellene i reklamer som alle vil være.

Også forskning bekrefter det at utseende spiller en avgjørende rolle i fordelingen av goder i samfunnet. Økonom Daniel Hamermesh konstaterer for eksempel i boka «Beauty Pays» at pene mennesker blir bedre behandlet som barn og har lettere for å få jobb som voksen. Dessuten får de lavere straff hvis de gjør noe kriminelt.

LES PÅ VESTVIKEN24: Eva omsetter for millioner fordi du vil glatte ut rynkene (+)

I selvrealiseringens navn

Noe interessant har imidlertid skjedd med inntoget av sosiale medier. Nå kan alle få mulighet til å vise fram sin beste side, og få bekreftelse og applaus for utseende sitt.

Dette blir ofte kamuflert som selvsikkerhet og selvrealisering. De «er seg selv», sier mange, men også kroppene på disse bildene retusjeres ofte før de ser dagens og skjermenes lys.

Så i stedet for å bidra til et mer frigjort samfunn ender vi likevel opp med å opprettholde gamle, og skape nye, utseendekrav. Og blant oss unge pådrar mange seg dårlig selvbilde og psykiske problemer.

Ifølge en ny rapport fra PRESS Ungdom ønsker nesten 7 av 10 unge jenter og halvparten av unge gutter å endre på kroppen sin.

Nok bikinibilder!

Det største ansvaret for kroppspresset og utseendekravene ligger derfor til syvende og sist på oss alle individuelt.

For hver gang vi snakker om hva vi synes er attraktivt og hva vi synes er stygt – for eksempel når vi i guttegarderoben snakker om «de titsa på hu der», eller i jentegarderoben snakker om «den digge sixpacken hans» - hver gang vi liker en selfie eller et bikinibilde eller poster et selv, hver gang vi sveiper til høyre på Tinder – ja, da er vi med å definere skjønnhet.

Selvfølgelig har bloggere, og film-, reklame- og motebransjen et ansvar for å utvide bildet på hva som er vakkert (hvorfor i huleste skal kun de med smalest midje eller rettest nese få være drømmeprins og prinsesse?), men ikke la dette bli en hvilepute: De leverer strengt tatt etter vår etterspørsel.

Så det er på tide å komme seg av din høye hest: Det nytter ikke å kun moralisere over plastisk kirurgi, og mobbe dem som tar det, uten å samtidig ta et kraftig oppgjør med egne utseendekrav. For så lenge vi idealiserer og premierer visse kropper, kommer folk til å fortsette å operere seg.

Og med alle godene det kan virke som det fører med seg, skjønner jeg godt hvorfor. Innerst inne drømmer vi jo alle om å være prins og prinsesse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags