Endelig et borgsenter!

DOKUMENTASJON: På en av sidene i håndskriftet Codex Tunsbergensis er det notert at borgen i Tønsberg ble ødelagt i 1503: "Anno mdiij bleff Tunsberig huss forstørrit aff de suenske Och Byen pløndret."

DOKUMENTASJON: På en av sidene i håndskriftet Codex Tunsbergensis er det notert at borgen i Tønsberg ble ødelagt i 1503: "Anno mdiij bleff Tunsberig huss forstørrit aff de suenske Och Byen pløndret." Foto:

Av

Forskning på borger kan gi oss ny og spennende innsikt og også endre deler av vår historie. Digitalisering kan gjøre kunnskapen tilgjengelig for enda flere.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Slottsfjellsmuseet inviterer til folkemøte den 2. mars der alle kan komme med innspill til hvordan det nye nasjonale borgsenteret skal bli. Det er mye å gripe fatt i for de som ønsker å forske på borger i Norge.

Gjenstander som er funnet løst i kulturlagene i norske borger er sjelden bearbeidet. Tidligere var en mest interessert i å grave frem murene. Det har likevel en verdi å analysere de funnene som tross alt er registrert, vi kan fortsatt gjøre oppdagelser der.

Nylig kommenterte en numismatiker at en norsk middelaldermynt med motiv av en borg ikke er tatt med i oversiktsverket Norges Mynthistorie. Mynten er oppbevart i myntkabinettet i Stockholm. Han håpte at borgforskere kunne undersøke om borgmotivet bare var en generell fremstilling eller om det skulle forestille en bestemt borg.

At håndskriftet Codex Tunsbergensis (den mest troverdige kilden til hvilket år borgen på Slottsfjellet ble ødelagt) har null treff på artikler i Store norske leksikon, kan være det siste eksemplet på at det er en del ugjort.

FUNN: Fra Cato Engers dagbok II, 26. august 1925 mens han foretok utgravinger på Slottsfjellet: "En pilspids fundet midt i rundelen i brandlaget."

FUNN: Fra Cato Engers dagbok II, 26. august 1925 mens han foretok utgravinger på Slottsfjellet: "En pilspids fundet midt i rundelen i brandlaget." Foto:


Digitaliser dagbøkene

Et konkret innspill til å øke vår kunnskap om borgene kan være å digitalisere dagbøkene fra utgravningene ved Tunsberghus og andre norske borger. I dagbøkene er det beskrevet funn som ikke ble bearbeidet. Gerhard Fischer, hovedansvarlig for utgravningene, hadde så mange prosjekt på gang at han ikke rakk det.

Hans assistent Cato Enger fant for eksempel en pilspiss i brannlaget inne i rondell 3. Han kommenterte det ikke, men kan det være spor av et angrep da borgen ble inntatt i 1503? Utenfor rondellen ble det funnet en haug steinkuler. Er dette bevis på at borgen hadde kanoner å forsvare seg med?

For å lette tilgangen til denne informasjonen ytterligere, kan dagbøkene transkriberes. Dette arbeidet kan for eksempel utføres av frivillige lokalt der utgravningene fant sted, eller andre interesserte. Som Arkivverket sier, med frivillige blir veien fra ide til ferdig resultat kortere. Lettere tilgang til informasjon om hva som er funnet er viktig både for forskere og de som nøyer seg med å rusle langs ruinene.

Hvor gikk Norges grense i middelalderen?

Paul Dolnstein, en av den danske kongens tyske leiesoldater, tegnet og beskrev hvordan to borger ble inntatt og brent i 1502 i grenseområdene mellom Norge og Sverige. En av skissene skildrer seks personer som bærer noe brennbart opp til borgens port. Øverst til venstre er det skrevet “jn norwedn”, altså «i Norge». Den svenske historikeren Lars-Olof Larsson mener at leiesoldaten ikke visste hvor han var fordi det var likegyldig for en leiesoldat. Men var det en feiltagelse?

Også da Dolnstein skildret angrepet på en annen borg som tradisjonelt har blitt regnet som svensk område, skrev landsknekten at de inntok en stor borg i Norge som hette Elfsborg (i dagens Gøteborg). Dolnstein var ingen tilfeldig leiesoldat, men ser ut til å ha hatt ansvaret for å bygge leirene ved angrep på borger. Da er det vel rimelig å tro at han visste hvilket rike han befant seg i?

Han skrev at de kjempet mot svensker, men at de befant seg i Norge. Kanskje må grensene mellom Norge og Sverige rundt år 1500 vurderes på nytt. En tysker, svenske og amerikaner har forsket på Dolnsteins beskrivelser av våpen, drakter, slag og angrep på borger rundt år 1500, men et norsk perspektiv mangler.

Det er bare å glede seg til et borgsenter ser dagens lys. Jeg er sikker på at det vil bli mange gode opplevelser og viktige oppdagelser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.