Pilegrim i Vestfold = omveier, asfalt og hoteller

IKKE FORNØYD: 3. august åpnet pilegrimsleden, og det var en god dag. Det gjorde godt å oppleve fruktene av et langt engasjement for pilegrimssaken. Men allerede 4. august fikk jeg mange sms og e-poster av folk som ikke fant fram på rutene, heller ikke opp til Slottsfjellet. Også NRK Vestfold ringte, skriver Eivind Luthen

IKKE FORNØYD: 3. august åpnet pilegrimsleden, og det var en god dag. Det gjorde godt å oppleve fruktene av et langt engasjement for pilegrimssaken. Men allerede 4. august fikk jeg mange sms og e-poster av folk som ikke fant fram på rutene, heller ikke opp til Slottsfjellet. Også NRK Vestfold ringte, skriver Eivind Luthen Foto:

Av
DEL

LeserbrevDen 3. august var en god dag. Da åpnet pilegrimsruten i Vestfold. Skilt som pekte til Jerusalem, Roma, Santiago og Trondheim ble avduket ved biblioteket i Tønsberg, i nærvær av tre ordførere, biskop og mye fint folk. Taler ble holdt; det handlet bl.a. om å gå seg til helse!

Et par pilegrimer var også til stede, til og med en ekte fransiskaner, men ingen premonstratensermunk!
Det var tross alt på deres klostergrunn dagens høytidelighet fant sted.
Mange vet at jeg har jobbet med pilegrimssaken i snart 30 år, det har vært mitt store livsprosjekt. Viktige pilegrimsveier i landet har jeg arbeidet med. Gudebøker er skrevet og mengder med artikler er publisert.

Kulturarv Vestfold har hatt det formelle ansvaret for Vestfoldruten som de har kalt «Tunsbergleden». De har hatt en meget lett oppgave, vi andre har gått opp løypa for dem. Gjort grunnarbeidet.
3. august var derfor en god dag, det gjorde godt å oppleve fruktene av et langt engasjement for pilegrimssaken.
Men allerede 4. august fikk jeg mange sms og e-poster av folk som ikke fant fram på rutene, heller ikke opp til Slottsfjellet. Også NRK Vestfold ringte.

Jeg ringte Ellen Eriksen. Hun er leder for hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i Vestfold fylke.
Ellen lovte å gjøre noe med saken, jeg tok initiativ til å se nærmere på pilegrimsrutene, gå dem, sjekke at merkingen var ok.
Jeg startet med å gå fra biblioteket mot Nøtterøy.

Det første merket fant jeg etter fire hundre meter øverst i Sundveien ved et kryss. Etter å ha gått en lang omvei fant jeg merkene. Herfra var det ok gjennom Teieskogen. Ved Kjernåsveien/Labakken måtte jeg på nytt lete etter merkingen. Etter hvert nådde jeg Nøtterøy kirke. Men her var ruten – merkelig nok – lagt langs Kirkeveien, Brattåsveien, Tenvikveien helt ned til Tenvik – alt på slitsom asfalt.
Det er synd, det finnes gode alternativer mot Hella, gjennom golfbanen. Her ligger et effektivt stinett som byr på vakre naturopplevelser.
Jeg sjekket også ruten nordover fra Tønsberg, men her ventet en ny nedslående opplevelse. Jeg ble møtt av omvei og stolper som sto på skeive eller var forsvunnet. Ved Greveskogen skole ga jeg opp uten å finne spor av pilegrimsstien. Dagen etter gjorde jeg et nytt fremstøt og fant merkingen lenger inn i skogen.

Senere har jeg sjekket både Re – og Horten kommune, til sammen 31 kilometer. Her var det meste i orden.
Takket være Ellen Eriksen er det senere blitt merket bedre i Tønsberg kommune. Men verken Sande- eller Holmestrand kommune har gjennomført sin merking. I Sandefjord mangler mye, man skylder på at byråkratiet ikke har fått på plass nødvendige tillatelser. Det hører med å si at ruten er lagt i en omvei via Kaupang enda det er fine skogstier fra Tjølling kirke til Larvik.

På Oseberg Quality Hotell fant jeg en folder utgitt av Vestfold Kulturarv. Her presenteres ruten med overnattingstilbud på diverse hoteller. Dette er stikk i strid med den ånden som pilegrimsveiene legger opp til, nemlig overnatting på gårder, vandrerhjem – småskala-virksomheter der det legges vekt på nærhet og sosialt samvær. Hotellovernatting er skikkelig kulturcrash, det er som å kjøre RIB i 40 knop en stille sommerkveld på fjorden. Dyr overnatting er det også.

Verre er det at man fremmer et produkt som ikke finnes, og at man raserer selve verditenkningen i pilegrimsarbeidet. Og dette er gjort av Kulturarv som er underlagt fylkeskommunen!
Jeg leder en organisasjon med erfaring i å anlegge pilegrimsruter. Vi har nedlagt mye arbeid i felten for å finne de beste stiene mellom Oslo og Larvik. All informasjon er blitt oversendt Kulturarv som mangler elementær kunnskap om pilegrimssaken. Vi har prøvd å få til en dialog, har også sendt meldinger til avdelingssjefen. Forgjeves.

At man er negativ til å føre ruten inn i Telemark er som forventet.
Jeg viser til to utmerkede dokumenter; Strategisk kultur og idrettsplan for Vestfold, 2015 -2018 og 2019–2022. Her tydeliggjøres det en intensjon om å «stimulere det frivillige kulturliv, skape tilhørighet, fremstå som støttespiller,» etc. Utvikling av pilegrimsleden er nevnt spesielt i begge dokumenter.

Det faktum at næringslivet har stilt gode penger til merking av pilegrimsruten gjennom Vestfold er begrunnet med ønske om å fremme folkehelsen. Det er penger som er bevilget til organisasjonen jeg leder.

Å tråkke asfaltveier er noe fagfolk klart unngår ved planlegging av pilegrimsruter – det sliter voldsomt på knærne, og er fremste grunn til at pilegrimer med tung ryggsekk avbryter vandringen.

Avslutningsvis har det hele tiden vært en forutsetning at distansen Larvik – Oslo skulle vært ferdig til 3. august. Sju år har man brukt hittil og bare tre kommuner har merket ferdig. Noe tregere har jeg ikke opplevd i arbeidet med de norske pilegrimsveiene. Hadde vår organisasjon blitt satt til å utføre dette ville vi klart jobben på en sommer. Uansett; neste år kommer innrykket med utenlandske pilegrimer til Vestfold på vei til Trondheim.

Og jeg som hadde gledet meg til å møte dem!
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags