Musikklæreren kan være et forbilde som gjør en forskjell

Pål Runsjø og Olav Bødtker-Næss mener lærerstudenter gjennom konsertproduksjon kan bidra til formidling av mange viktige temaer.

Pål Runsjø og Olav Bødtker-Næss mener lærerstudenter gjennom konsertproduksjon kan bidra til formidling av mange viktige temaer. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Gjennom musikk kan lærere bidra til å endre holdninger til mobbing og miljøvern.

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Musikk kan være historiefortelling. Det grønne skiftets fremste markører i et historisk perspektiv vil kanskje ikke være mindre bilkjøring, kildesortering eller mindre plast. Nei, det grønne skiftet og bærekraftig utvikling vil markeres gjennom musikk, både på Spotify og i musikkfaget i skolen. Premisset for denne påstanden er at menneskers tanker, følelser og verdier uttrykkes i sang og musikk.

Vi er to musikkansatte i lærerutdanningen, og våre studenter har valgt musikk i studiet. I fjorårets undervisning laget musikkstudentene en skolemusikal om mobbing, i år har de laget tre skolekonserter om å ta vare på miljøet. Konsertene ble spilt på Unneberg og Sem skole.

Til gjenvinningsanlegget

For å inspirere musikkstudentene til å ta vare på miljøet, tok vi dem med til gjenvinningsanlegget utenfor Tønsberg. Der fikk de se bananskall og plast i uskjønn forening. De møtte også søppeldronningen i Sandefjord Søppelplukkerlag, hun sang og fortalte om at den enkeltes innsats er betydningsfull. Dronning Sonja har for øvrig beæret hennes fantastiske innsats, og søppeldronningen fikk sitte til bords med majesteten på en kongelig middag for frivillige. I tillegg fikk studentene et samfunnsfaglig innspill om natur, kultur og økonomi som en viktig næringspolitisk treenighet.

Med dette som grunnlag ønsket vi at lærerstudentene skulle erfare hva det vil si «å gjøre en forskjell» gjennom sang og musikk. Det er fordi bærekraftig utvikling har kommet inn som et tverrfaglig tema i skoleverket, og en musikklærer kan være et forbilde omkring dette temaet.

Da statsminister Solberg og høgskolens rektor Aasen åpnet gjenvinningsanlegget i 2016, var alle glad for at teknologiske endringer betyr noe for vår tids store miljøutfordringer. Men vi tror ikke teknologi er nok, det hele handler egentlig om menneskelige endringer, og der kommer musikk i skolen inn i bildet. Kommunikasjon og relasjoner mellom mennesker påvirkes av musikk, og studentene lærer at musikk «trenger dypest inn i sjelen, bringer skjønnhet og glede til dem som får høre musikk».

Musikk gir innsikt

Vi begrunner også vår undervisning i lærerutdanningen med at musikk rent historisk har fulgt de store samfunnsendringene. De store epokene som barokk og romantikken markerer overganger mellom kirkemakt, fyrstehus og demokratier. Man kan for eksempel si at Bachs kirkemusikk representerer reformasjonen, at Chopins klaververker forteller noe om nasjonalstatene og

Hendrixs gitar gir innsikt i krig på en måte som ikke avisoverskriftene kan skildre.

Lærerstudentene i musikk skal lære barn å lære, og i konsertoppgaven var det også et forskningselement, vi supplerte konsertoppgaven med forskning på egen læring. Forskning som en læringsstrategi støttes av høgskolens strategiplaner om å inkludere studenter i forskning. Det var ikke første gang vi som faglærere anvendte forskning i en studentoppgave, men vi lot denne gangen studentene møte en amerikansk forsker og hans metoder.

At man lærer av å forske vekket stor interesse hos lærerstudentene i musikk. Forskning kan oppleves som noe kreativ og sammenfallende med å komponere sang og musikk, man vet ikke helt utfallet og resultatet. Det er et håp at studentenes engasjement varer gjennom alle praksisperiodene, fordi bærekraftig utvikling er et tema som vil vare lenge. Dette var i korte trekk vår fortelling om tre konserter om miljøet, der studentene komponerte, forsket og formidlet musikk til skoleelever.

Mer om prosjektet kan du lese på Høgskolens sider.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags