Gå til sidens hovedinnhold

Er læreboka viktig - nå som den utfordres av digitale medier?

Artikkelen er over 3 år gammel

Svaret er ja.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har vært med på å skrive en lærebokhistorie. Hvorfor i all verden skrive en historisk framstilling om lærebøker i en tid hvor mange tror at læreboka er i ferd med å forsvinne og bli overtatt av digitale læringsressurser? Mitt svar er at vi kan lære mye av å studere lærebokas historie, både om skolen, om lærerrollen, om det å være barn før og nå, om hvordan språk og tekst har endret seg, om det samfunnet lærebøkene har virket i.

Lærebøkene har skapt strid, men også fellesskap.  Da P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet ble utgitt første gang i 1863, utløste den en av de største kulturkonflikter vi har hatt her i landet, - også her i Vestfold. Til et møte i skolekommisjonen i Ramnes i mai 1866 forelå det et brev fra foreldre i tre skolekretser om at de ville ta barna ut av skolen. Der brukte de nemlig P.A. Jensens lesebok, og den ville føre barna lukt i fordervelsen, mente de. Den var en «Langslede til Helvete» som en av foreldrene sa.

Hvordan kunne en lesebok utløse så mye strid? Det er flere grunner til det, men den viktigste er at med denne boka ble de verdslige fagene geografi, historie og naturfag innført i skolen. Før dette var det skolens oppgave å gi kristendomsopplæring, ved siden av å lære barna å lese, skrive og regne.

Les også

Andreas (15) satser på et yrke der svært få rekrutteres: – Jeg var ganske stresset!

 

Lærebøkene er samlende

Men lærebøkene har også fungert samlende. De presenterer tekster som vi alle kjenner. Mange husker Bjørnsons Faderen; novellen om den rike og stolte Tord Øverås som innså hva som var de virkelige verdiene i livet da han mistet sønnen ved en ulykke. Fortellingen har fulgt norske skolebarn fra den første gang ble publisert i P.A. Jensens lesebok i 1863. «Itt´no knussel» sier vi når vi vil ta litt hardt i. Vi har det fra Barbra Rings Marte Svennerud. Fortellingen om denne rause landhandleren har stått i lesebøkene til flere generasjoner elever.

Eller ta bilder: De aller fleste som har vokst opp i Norge de siste 100 årene, kjenner bildet av Eidsvollsbygningen. De har møtt det i lærebøkene. Tidligere tiders lærebøker gir et unikt innblikk i hva som har vært oppfattet som viktige tekster, bilder, kunnskaper, holdninger og verdier, ja, de videreformidler det som hver generasjon synes er så viktig at de må gis videre til den neste. Slik har de fungert samlende. «Om Harald Hårfagre samlet Norge til et rike, var det Nordahl Rolfsen som smeltet oss sammen til et folk» sa daværende utdanningsminister Gudmund Hernes da vi feiret 100-årsjubileum for Nordahl Rolfsens lesebøker i 1992.

Les også

Årets 10 beste bøker 2017

 

Mange nye digitale muligheter

Kan vi lære noe av lærebokhistorien i en tid da mange mener at læreboka utfordres av digitale medier? Jeg vil svare ja. Digitale medier gir opplagt mange muligheter som læreboka ikke har. Likevel, vi slipper jo ikke barn og unge løs på nettet og bare lar dem finne stoff selv. Enten tekster og kunnskapsstoff formidles gjennom en bok, på pc eller på et nettbrett, må stoffet velges ut og tilrettelegges pedagogisk.

Da gir den tradisjonelle læreboka forbilder, og det kan være noe å lære ved å studere tidligere lærebøkers framstillingsform, bruk av bilder og språklige virkemidler, pedagogiske grep og strategier for å aktivisere og motivere elevene. Diskusjonen om «nye» læremidler må også være tuftet på kunnskap om den lange tradisjonen disse står i.  

Trass i at lærebøkene leses av nesten en million mennesker daglig, og har hatt og har stor makt over tenkemåter, verdier og kunnskap, er de lite omtalt. De anmeldes sjelden, og vi har ikke hatt noen samlet framstilling av lærebøkenes historie, slik vi for eksempel har for skjønnlitteratur, bildebøker og tidsskrifter. Lærebøkene har vært kalt «den skjulte litteraturen». Det er dessverre en dekkende karakteristikk. Det er derfor på tide at vi får en historisk framstilling av denne «skjulte litteraturen».

Les også

Karina (28): – Nordmenn har overdreven tro på egne engelskkunnskaper

 

Har gitt ut egen lærebokhistorie

Feltet er stort om lærebøker for hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning skal beskrives. Noe er gjort, mye gjenstår. Men i 2017 ble Norsk lærebokhistorie utgitt. Den er skrevet har fire forfattere som alle er knyttet til Høgskolen i Sørøst-Norge: Norunn Askeland, Eva Maagerø, Bente Aamotsbakken og undertegnede. Den behandler grunnskolens lærebøker fra allmueskolen ble opprettet i 1739 og fram til siste læreplanrevisjon i 2013.

Torsdag 25. januar presenterer vi dette verket på Tønsberg og Færder bibliotek.

Kommentarer til denne saken