Hva er det som skal til for å gjøre byen vår til et attraktivt sted for hele befolkningen?

Liselotte Aune Lee (Ap)

Liselotte Aune Lee (Ap) Foto:

Av

Fra «fritt for den!» til bra for alle.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva er det som skal til for å gjøre byen vår til et attraktivt sted for hele befolkningen? Tidligere bystyrer har vært opptatt av «privat initiativ», og areal i byen vår har blitt fordelt etter en «fritt for den!»-politikk. Noen vil ha et attraktivt område, lobber for å få det, av og til med fine uttrykk for å tilsløre virkeligheten ( «ramme inn byfjorden» er f.eks. mye mer hyggelig enn å «stenge for utsyn»), sluttført med «vi kan vel ikke drepe alt initiativ?». Hvor er den store fortellingen om Tønsberg?

«Fritt for den!» har gitt noen konsekvenser for byrommet vårt, og noen av dem kan ikke reverseres. Godt voksne menn som snakker seg i mellom, viser «privat initiativ» og gir hverandre byens beste areal. Dersom man ønsker å styre, ønsker å lede by- og sentrumsutviklingen, krever det at man setter målet og stikker ut kursen - men det krever også mot til å si «nei». Bare litt ut av kurs, og du havner et annet sted. Det betyr ikke at man skal «drepe alt initiativ». Det betyr å definere hvor man trenger innspill - men det kan også bety å invitere virksomheter, foreninger og befolkningen om å bidra til å sette planen ut i livet. F.eks. bidra med å finansiere et tre, et kunstobjekt eller en benk, som er en del av den store planen. Dersom politikerne mener noe med å styre, må man ha et mål og en plan først - deretter «privat initiativ» som bygger opp under planen. Enten det er areal, anlegg, kirkemodeller eller noe helt annet. Så må andre forholde seg til planen, om det er utbyggere eller andre. Alternativet er at man er et siv i vinden, som bøyer seg etter hvor vinden blåser.

Hvis man mener noe med byens slagord, må man involvere barn og unge. Sette dem i stand til å uttale seg, høre på hva de sier og følge det opp i konkrete vedtak. Jeg forutsetter uten videre at kommunestyrets representanter sørger for at relevante saker er behandlet f.eks. i Ungdomsrådet før de tar saker til behandling, og at rådets innstillinger blir lest og vektlagt av alle representanter i byen der barn ler.

Fellesområder som alle kan bruke er under stort press i sentrum. En voldsom befolkningsutvikling i boliger, hvor utbyggere hele tiden presser på for «en etasje til» uten at beslutningstakerne har lagt synderlig vekt på egne uteområder av kvalitet, men også omgjøring av parkområder til spesielle formål. Hvor mange mennesker beregner vi per kvadratmeter park i Tønsberg? Vi trenger anlegg som fotballbaner, også. Men lager man et anlegg i en park, blir den delen til eksklusiv bruk for det formålet. Ikke lek, bok, piknik, kubb, løp eller soling. Det er også en form for privatisering som må med når vi beregner hvor mye fellesareal vi trenger. Vi trenger å se spesielt på fellesområder til uorganisert bruk. Hvor alle har like stor rett til å være, hvor store og små kan leke, hvile og bevege seg. Områder hvor man har lyst til å oppholde seg, som gir pusterom og opplevelser. At mennesker har lyst til å oppholde seg i byen over tid, gjør at de etterhvert blir sultne eller trenger noe. Det er nok en del av årsaken til at dem uten bil legger igjen mer penger i byer enn bilistene gjør.

Gode parkområder vet vi er «magneter» som er tiltrekkende, gir bostedsattraktivitet og kan sette en by på kartet. For å få til det, trenger vi lederskap, en visjon, en plan - og mot til å la barn og unges interesser få avgjørende vekt. Lag store nok og mange nok byrom og grønne områder hvor barn og unge trives. Steder som er bra for barn, er bra for alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.